Handelsavtaler som hindrer

En rekke handelsavtaler er konstruert for å svekke demokratiske prosesser.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sommeruniversitet. For to uker siden var over 2000 aktivister samlet på Attac sitt Europeiske sommeruniversitet i Paris. Bak arrangementet stod 28 Attac-lag fra hele verden. I tillegg var rundt 150 små og store organisasjoner og fagforeninger med på diskusjoner, seminarer og verksteder, i et opplegg som varte over tre dager ved Seinens bredder.

Mange aktivister drives av følelsen av at det haster å skifte kurs.

Temaer som trekker. Noen saker er enklere å formidle og høres mer spennende ut enn andre. Men temaet for de møtene på sommeruniversitetet som var så fulle at folk ikke hadde plass innendørs, krever en ordbok for krøkete forkortelser og virker fjernere fra gatene og arbeidsplassen enn noe annet.

Det er ikke opplagt at møter med titlene TTIP, TISA, CETA og/eller TTP er de hotteste av hundrevis av møter om verdens sosiale kamper. Grunnen til disse forkortelsenes tiltrekningskraft er en svært vellykket «OBS-OBS»-kampanje fra en bred bevegelse som jobber med alt fra miljøvern og matsikkerhet til gjeldsslette og skatteparadis.

Handelsavtalene hindrer. Uansett hva slags politikkfelt du er opptatt av, kan du være sikker på at handelsavtalene hindrer deg å få demokratisk innflytelse.

En av fellesnevnerne er at de forhandles utenfor WTO, slik at godt organiserte utviklingsland ikke får sine krav med i avtalene. I Norge begynner frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) å bli kjent. Norge er aktiv pådriver for den hemmelighetstemplede avtalen for handel med tjenester (TISA) sammen med de mest privatiseringsivrige landene i verden. Wikileaks avslørte deler av forhandlingsteksten til TISA-avtalen i juni – mer vet vi ikke.

Kriserammede land taper. Handelsavtalene vi gi store selskaper en enda sterkere posisjon vis á vis regjeringer og folkevalgte. Demokratiet politikerne skal råde over kan bli hardt straffet dersom de ønsker å bestemme over industrier som er langt mektigere enn deres eget parlament. Finansindustrien er en av disse, og er en sekkebetegnelse for selskaper og institusjoner som er hjertemusklene i det økonomiske systemet. TISA-avtalen skal hindre folkevalgte å begrense spillerommet og makten til finansnæringen.

Bare siden begynnelsen av 2000-tallet har finansnæringen styrket seg selv som en politisk aktør, fordi finansnæringen har krøpet inn i stadig flere sfærer av livene våre.

Å finne opp nye papirer for å kjøpe dem billig og selge dyrt er en måte å få mer politisk makt på. Det finnes selskaper som kjøper opp gjeld fra kriserammede land til underpris. Gjeldspapirene har sunket i verdi, for man antar at landene i krise kanskje ikke makter å betale alt tilbake. Men forretningsideen til disse såkalte «gribbefondene» er basert på en enorm juridisk kapasitet. De saksøker gjeldsrammede stater slik at de må betale tilbake rubbel og bit, der vanlige gjeldsinnkrevere kunne gått med på at kun deler av gjelden skulle tilbakebetales.

Vern mot demokrati. Gribbefondene har gjort en investering og vil ha avkastning på den. Politiske tiltak som gjeldsslette ødelegger for denne avkastningen. De nye handelsavtalene er laget for å sikre selskaper mot politiske tiltak som svekker avkastningen. «Tap av framtidig profitt» er et begrep i TTIP-avtalen! Derfor dreier disse avtalene seg først og fremst om å beskytte rettighetene til en hver investor, mot demokratiets angivelige lunefulle påfunn.

Gjeldsslette i Europa, som kan være et helt sentralt virkemiddel for å få folk ut av matkøene til Røde Kors, kan bli umulig dersom TTIP-avtalen blir signert – fordi gjeldslette skader gribbeinvestorenes framtidige profitt. Signerer Norge avtalen om handel med tjenester (TISA), gir de enda flere verktøy til en finansnæring som gjør alt de tar på om til papir og ødelegger det.

Attac er en fransk forkortelse for Forening for demokratisk regulering av finansmarkedene og folkelig mobilisering.


Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 05.09.2014.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.


---
DEL