Pål Steigan sa nei til å bli akademiker i Oslo, men studerte litt filosofi. Hvor begynte tenkningen hans egentlig?
«Da fattern kom hjem med filosofihistorien til Arne Næss, var jeg tolv år. Den leste jeg to–tre ganger som om det var en roman. Jeg skaffet meg helter framfor antihelter i filosofihistorien. Det var Heraklit, Protagoras, Platon, absolutt ikke Aristoteles, Descartes, lite grann Marx, men først og fremst eksistensialistene.»
Men årene gikk: «I 15-årsalderen ble jeg kompis med Tron Øgrim, som også hadde foreldre fra samme tradisjon, viste det seg. Han ga meg Marx-pamfletten Teser . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
