Hamid Karzai mangler tillitt

Planene for valg i Afghanistan i oktober er nok en gang endret.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt i Bergen har nettopp kommet hjem fra et månedslangt opphold i Afghanistan, hvor han har ledet en evaluering av humanitær bistand på vegne av flere europeiske land. Ting har gått fra vondt til verre, skal vi tro den erfarne Afghanistan-forskeren.

Det planlagte provins-, distrikts- og parlamentsvalget er allerede utsatt to ganger i forhold til den planen som ble lagt i Bonn i juni i fjor, og valget i oktober er nå kraftig nedskalert. Distriktsvalget er droppet og muligheten for å stemme for både interne og eksterne flyktninger er skrinlagt.

For dyrt

– I hvilken grad fungerer så den internasjonale bistanden?

– Generelt er det ikke blitt den forbedringen av situasjonen folk hadde forventet. Husk at det har blitt flagget høyt i sammenheng med hjelpearbeidet. På landsbygda er folk veldig oppgitte, og legger ansvaret på de humanitære organisasjonene og FN. I Kabul er det regjeringen som får skylda, folk i høye posisjoner bygger seg enorme palass, påpeker Strand.

Det har blitt et gap mellom utenlandsk betalte konsulenter og regjeringstopper på den ene siden, og resten av byråkratiet.

– Den vanlige byråkrat synes han fortjener litt mer i lønn, når han ser hvordan blant annet broren til president Hamid Karzai slår seg opp på eiendomsmarkedet. Maktapparatet mangler rett og slett tillitt i resten av befolkningen, sier Strand

– Hva vil dette ha å si for valget i oktober?

– Nå er jo planene for valget allerede endret, det blir ikke valg til distriktsråd, og dermed kun valg til provinsråd og til ett av kamrene i parlamentet. I tillegg har myndighetene kuttet stemmeretten for både interne og eksterne flyktninger, noe som i utgangspunktet kan utgjøre flere millioner stemmer. De argumenterer med at det blir for vanskelig og dyrt å administrere dette. Men det er i uansett viktig å få gjennomføre parlamentsvalget, ifølge Strand.

Hvis ikke blir presidenten sittende med så sterke fullmakter at han må sammenlignes med en Musharraf i Pakistan.

– Et direktevalg på enkeltpersoner er i utgangspunktet et ekstremt vanskelig system å administrere, og det blir fritt fram for mange som ikke burde sittet der. Men hvis det ikke stilles større krav enn ved det forrige valget, hvor jo for eksempel en mann som Abdul Rashid Dostum fikk plass, så … Der er også tegn på at narkotikamafiaen har startet å interessere seg for å få inn sine kandidater, ifølge Strand.

Ikke bare Taliban

– Hver gang de amerikanske, internasjonale eller afghanske styrkene angripes, eller det afghanske politiet, så sies det at det er «rester av Taliban» som står bak. Dette gir jo styrkene en slags «license to kill». Er det grunn til å tro at ikke også andre grupperinger gjør væpnet motstand?

– Ja, det «er alltid Taliban», selv i områder hvor Taliban aldri har operert. Men det er så mange grupper involvert i ivaretakelsen av sikkerheten, så det er nok mye mer komplisert. Se på hvem som utgjør politikorpset; Mujaheddin. De har rett nok fått nye uniformer, men foretrekker ofte å gå med sine gamle uniformer, sier Strand.

Hæren har fått en liten «ansiktsløfting», og i tillegg finnes det en USA-trent milits. På toppen av dette hele rår såkalte «sikkerhetsfirma», rene leiesoldatselskaper, så som DynaCorp, som ivaretar sikkerheten til ledelsen i landet.

– Overordnet det hele er de amerikanske styrkene. Dette gir et vell av sikkerhetsrisiki. Og samtidig farer de amerikanske og internasjonale styrkene frem med ganske hard hånd, de raider hus, ransaker, arresterer folk, ofte basert på lokal rivalisering og angiveri. Hvorfor bruke egne kuler og ressurser når du kan få dette utført av internasjonale soldater? Folk opplever dette som ren trakassering. Da blir det lett å legge hele skylda på Taliban, påpeker Strand.

-Hva går galt?

– Karzai forsøker å eliminere truslene ved blant annet å kjøpe dem inn, slik det var tilfelle med Dostum, men det gir et samfunn ikke vesensforskjellig fra Mujaheddin eller Taliban. Man må satse på å bygge opp afghansk administrativ kapasitet, ikke kjøpe seg den, sier Strand.

Den militære tilstedeværelsen er en viss garanti mot nye kamper, og konsulentene en garanti for at donorene får sine rapporter i tide, men måten det gjøres på og det det faktisk koster, skaper også stor motstand.

– Ta bare de militære utgiftene, følge USA er det 200 Talibanere de ikke kan gi amnesti. Og disse jaktes altså på av 20.000 soldater, påpeker Strand.

Krass kritikk

FNs menneskerettsutsending til Afghanistan, Charif Bassiouni la i mars frem en rapport om menneskerettssituasjonen i landet. Den var meget kritisk både til den afghanske regjeringens håndtering av situasjonen, og hevdet også at koalisjonsstyrkene i landet benyttet tortur mot fanger, blant annet ved Bagram-basen.

«Når disse styrkene direkte engasjerer seg i handlinger som bryter med eller overser internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitær lovgivning, underminerer de landets arbeid med å etablere en juridisk basis for bruken av makt», skriver Bassiouni blant annet. Norges siste soldater i koalisjonsstyrkene kom hjem i november 2003. Regjeringen ga i mars grønt lys for ny deltagelse i styrkene.

Få dager etter fremleggelsen fikk Bassiouni beskjed om at hans mandat som utsending ikke vil bli fornyet. Kurtis Cooper, en talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet avviste at dette hadde noe med rapporten å gjøre, men snarere at menneskerettssituasjonen i landet var såpass forbedret, at det ikke lenger var behov for en egen utsending.

– Er UD enig i at situasjonen er såpass bedret at det ikke lenger er nødvendig med en egen utsending for menneskerettigheter?

---
DEL

Legg igjen et svar