Hagen og blasfemi

Hagens islamhets har gitt blasfemiparagrafen fornyet aktualitet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den sanne Hagen presenterte seg i Bergen den 13.juli da han talte til menigheten Levende Ord. Hagen fremstod som israelvenn ved å komme med grove uttalelser om islam og om profeten Muhammed. Påfølgende hånlig latter fra menigheten forstreket talens meningsinnhold. Således fremsto den som ytterst stigmatiserende og demoniserende overfor en hel religion og dens troende.

Hagen talte ikke i tunger. Tvert imot var innholdet tydelig og ikke til å misforstå. Derfor skapte Hagens kraftige utfall selvsagt overskrifter nasjonalt og internasjonalt. Nyhetskanalen Al Arabiya brakte nyhetene om Hagens islamhets dagen etter, mens avisen Asharq Al-Awasat, som utkommer i London, hadde overskrifter om Hagens tale i sin torsdagsutgave den samme uka.

Islamsk Råd Norge skriver i en pressemelding at muslimer i Norge er lei stadige angrep på Islam og stigmatisering av muslimer fra et FrP på desperat stemmejakt. I et innlegg i Aftenposten 17. juli tok fem ambassadører i Norge fra muslimske land kraftig til motmæle, og skrev blant annet at Hagen har fornærmet 1,3 milliarder muslimer og krenket de prinsipper om toleranse og kulturell frihet som det norske samfunnet er bygd på.

Hagen møtte også kritikk fra flere politikere i Norge: Thorbjørn Jagland sa at Hagen spiller terroristenes spill. Også prest og statsminister Bondevik var ganske kritisk mot Hagens uttalelser. Kristelig Folkepartis representant i utenrikskomiteen Lars Rise, sa at Hagen har trådt over en grense. Stortingsrepresentant Afshan Rafiq for Høyre sa at utspillene virker fornærmende på henne. Det er med andre ord tydelig at Hagen har kommet med alvorlige angrep i en forkynnelsesrus på møtet hos Levende Ord. Han er til og med blitt anmeldt for brudd på blasfemiparagrafen etter angrepene mot islam.

Kjent retorikk

Hagen forsvarer seg med å si at han verken angrep islam eller Muhammed, men islamske fundamentalister og terrorister. Videre finner han det «oppsiktsvekkende» at ambassadører som skal representere sine land, gjør seg til representanter for en hel religion og alle dens tilhengere. Mens det er for Hagen helt greit å representere alle kristne og hele Europa, slik han ord la seg i talen: «Vi kristne er veldig opptatt av barn…», «håp for Europa…». Etter Hagens mening griper de fem ambassadørene inn i en debatt de ikke har noe med. Men da ambassadøren fra USA for vel ett år siden blandet seg direkte inn i norsk politikken ved sine uttalelser om invasjon av Irak, fikk han helhjertet støtte fra Hagen. Da mente andre sentrale politikere i Norge at denne innblanding var utidig.

Hagen nekter å ta selvkritikk og reagerer også på at han beskyldes for blasfemi. Han hevder at «Blasfemi betyr gudsbespottelse. Muhammed er ingen gud, han er en profet». Dette er tull, for etter straffeloven paragraf 142 (blasfemiparagrafen) er det straffbart i ord eller handling offentlig å forhåne eller på en krenkende eller sårende måte å vise ringeakt for «nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdom eller gudfryktighet». Med trosbekjennelse menes religiøse trossannheter og alt som anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle religionssamfunn.

Det er utrolig at formann Hagen ikke ser ut til å vite hva blasfemi er. Det er tydelig at han bevisst har ordlagt seg slik for å få venner blant fundamentalistiske kristne. Hagens ord er veloverveide nettopp fordi han er opptatt av å friste velgere fra KrF til FrP. Altså en bevisst taktikk fra en dyktig mediemanipulator og en særdeles opportunistisk politiker.

Moderne korstog

Religionsfrihet handler om at enhver har rett til å bygge sin forkynnelse på et religiøst og politisk verdensbilde. Ytringsfrihet handler om at enhver har rett til å karakterisere religiøse og politiske motstandere. Levende Ord er en menighet hvor Enevald Flåten er pastor, og Hagen er formann i et politisk parti. I motsetning til Levende Ord og menighetens pastor, står FrP og formann Hagen ansvarlig for sine uttalelser i andre sammenhenger enn overfor en ukritisk hallelujajublende gjeng i menigheten.

Begeistring for Hagens hets mot Islam og profeten Muhammed blant deler av kristen-Norge lot heller ikke vente på seg. Torill Selsvold Nyborg, fylkesordfører og fylkesleder i Hordaland KrF, gir full støtte til Hagens syn på Israel og islam mens KrFs stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle har støttet Hagen i hans syn på Israel og islam overfor Bergens Tidende. Sentrale medlemmer i Kristiansand FrP Sidestiller Hitlers «Mein kampf» og Koranen. Formann i Kristiansand FrP og nestleder i FrPs bystyregruppe sier til Dagbladet at «det er på høy tid at Norge og Europa gjør ideologien islam, og utøvelsen av denne, forbudt og straffbar på linje med nazisme…»

Korstogene i Europa er historie, men en langvarig opportunistisk konstruksjon har ført til at islam og muslimer på nytt passer inn i det perfekte fiendebilde. I november i fjor skapte Høyres kommunalminister Erna Solberg rabalder da hun kom med krav om at islam i Europa må moderniseres. I år har altså populisten Hagen sidestilt muslimene med Hitlers nazifisering, og hevdet at muslimene har hatt en langsiktig plan om å islamisere verden.

I sommer ble fem medlemmer av British National Party arrestert etter et dokumentar i regi av BBC. En repporter fra BBC filmet i seks måneder med skjult kamera og samlet bevis på partimedlemmenes syn på innvandrere. Mange av deres uttalelser gjaldt islam og muslimer, og politiet mente at deres utsagn var krenkende overfor enkelte folkegrupper og religion. De oppfordret til rasehat. I Hagens tilfelle trenger en ikke skjult opptak. For Hagen er fundamentalistiske kristne velgere så viktige at han åpent fremmer intoleranse, konflikt og hat. Hagens uttalleser om islam og muslimer ligner svært mye på den propaganda som nazistene bedrev mot jøder og jødedom i mellomkrigsårene.

Giftig sort enke

I bestrebelsene etter å bli til noe i politikken, har Hagen holdt på formannposten i FrP som en hvilken som helst annen dyktig diktator. Han har ikke spart på noen knep. Flere ganger har han måttet renske lederskapet under seg, enten fordi noen av disse var svært dyktige, eller fordi de hadde for synlige sympatier for rasisme og nazisme. Hagen selv ville jo fremstå som ren og seriøs.

Hagens varemerke har alltid vært å hakke på noen: enslige forsørgere, samer, nordlendinger og innvandrere har vært de mest kjærkomne hakkekyllingene. Han er en mester i finne frem grupper i samfunnet for så å stigmatisere, kriminalisere og håne dem. Flere tiår har han bedrevet politisk tyranni. Denne brune politikeren har systematisk spredd farlig gift som sort enke mot et flerkulturelt samfunn. Han bedriver psykologisk terror og tar fra folk rett til å leve i verdighet.

Nå har Hagen endelig forstått at slik politisk rabiatisering ikke kvalifiserer til minister- eller stortingspresidentpost. Nå har han gitt opp å være seriøs partiformann, og den sanne Hagen står frem. Til tross for at Hagen tidligere har kommet seg unna med både bortforklaringer, motangrep og beskyldninger om at andre ikke leser/hører godt nok, må vi ikke gå i samme fella nå. Denne gangen er den stigmatiserende retorikken og intoleransen i Hagens uttalelser så åpenbar og sterk at det er behov for å trekke en grense. Øyensynlig har Hagen denne gangen snublet i egen dørstokk – en dørstokk som han har tilgriset i flere tiår.

Ingen gruppe skal ut fra sin tro, språk eller kultur pekes ut og utsettes for stigmatisering eller krenkelser. Selv om Ytringsfrihetskommisjonen foreslår å oppheve bestemmelsen om blasfemi i straffelovens paragraf 142, og anbefaler at uttrykket «trosbekjennelse» fjernes fra straffeloven paragraf 135a (rasismeparagrafen), er fortsatt vernet av religion en del av den norske straffeloven. Opprinnelig var blasfemiparagrafen ment verne statsreligionen alene, men i 1934 ble denne utvidet til å gjelde alle religioner som er lovlige i Norge, og ved en lovendring i 1973 ble påtalen etter straffeloven paragraf 142 gjort betinget av at allmenne hensyn krever det. Med andre ord har blasfemi utviklet seg fra å være en forbrytelse mot staten til å beskytte den enkeltes religiøse følelser mot krenkelse. Loven har vært omtalt som en sovende paragraf, men etter Hagens velregisserte media-show fra menigheten Levende Ords lokaler i Bergen, ser det ut som om paragrafen har fått ny aktualitet.

1

---
DEL

Legg igjen et svar