Haag neste

Det er en skammelig kamp som nå pågår rundt den internasjonale Svalbard-sonen. Norsk kystvakts tvungne tauing av en spansk tråler til Tromsø denne uka kommer bare et par uker etter konflikten med et russisk skip som trosset norske ordre og satte kursen mot Murmansk. Begge hendelsene burde være unødvendige. Og her hviler det største ansvaret […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er en skammelig kamp som nå pågår rundt den internasjonale Svalbard-sonen.

Norsk kystvakts tvungne tauing av en spansk tråler til Tromsø denne uka kommer bare et par uker etter konflikten med et russisk skip som trosset norske ordre og satte kursen mot Murmansk.

Begge hendelsene burde være unødvendige. Og her hviler det største ansvaret på norske myndigheter. Det handler ikke om selv å mene at man har rett, men hvorvidt man med argumenter, og ikke makt, klarer å rettferdiggjøre sine handlinger overfor verdenssamfunnet. Det er på dette punktet Norge har sviktet.

Norske medier har naturlig nok vært mest opptatt av deres egen nasjonalstats rettigheter. Derfor presenteres det som naturligste at det er spanske og russiske skippere som er det store problemet. Den spanske skipperen av «Monte Meixueiro» har unektelig begått ulovlig fiske av blåkveite. Men det gjør ikke den norske håndteringen av saken bedre.

Tirsdag fremmet Spanias landbruks- og fiskeriminister Elena Espinosa en formell protest mot at den norske kystvakten i praksis arresterte to skippere og deres skuter utenfor Svalbard.

Spania viser til den internasjonale Svalbardtrakataten fra 9. juni 1920, som 40 land fra store deler av verden har undertegnet. Og i henhold til den får Spania ikke uten grunn støtte fra en lang rekke europeiske land i at det er er flaggstaten selv, altså Spania, som skal varsles og rettsforfølge de skippere og trålere som Norge måtte mene opptrer ulovlig. Den norske ambassadøren i Madrid ble denne uka innkalt til spansk UD på grunn av norske myndigheters oppførsel. Ingen andre land har så langt fortolket det internasjonale regelverket som Norge.

Den norske kystvaktens solo-raid mot et annet lands skip virker ikke bare uprofesjonell, den er også ytterst nasjonalistisk. Skuffende nok virker den norske offentlighet bare som en heiagjeng for et snevert nasjonalistisk perspektiv i slike saker.

Paradoksalt nok skjer dette i det mest internasjonale av alle farvann Norge har selverklærte interesser i. I henhold til Svalbardtrakaten har alle signaturmaktene, som Japan, Sør-Afrika og India, «absolutt lik rett» som Norge til å utnytte naturressursene, samt drive «fiske og jakt» i området, som det heter i artikkel 2 Like fullt oppfatter og handler Norge som om Svalbard og områdene rundt er noe typisk norsk.

Men her handler det om å vise respekt både for 85 år gamle avtaler og for andres rettigheter, ikke bare sine egne. Nordområdeekspert Willy Østreng må her gis støtte når han etterlyser en omfattende avtale med Russland, og så senere med Spania, når det gjelder Barentshavet. Østreng advarer at Norge kan komme til å tape i Haagdomstolen, hvis Spania gjør alvor av trusselen om å klage saken inn dit. Det burde ikke minske den norske lysten til å ønske saken til Haag. Det er tydelig at saken bør dit, siden Norge ikke klarer å løse en slik i utgangspunktet minnelig sak i samarbeid med andre parter.

Reidar Nilsen i Norsk Fiskarlag ønsker da også vernesonen rundt Svalbard behandlet av Haagdomstolen, vel å merke fordi han mener Norge kommer til å seire.

Det er bare en måte å finne det ut på. Dagens konflikter gjør oss alle til tapere. Haag neste.

---
DEL

Legg igjen et svar