Gutteklubben Stays satiriske hersketeknikk

We need to talk about Thomas. Selv om svært mye allerede er sagt i debatten som oppsto av at en fiktiv utgave av Thomas Seltzer hadde sex med en fiktiv utgave av Kari Jaquesson, formodentlig i ytringsfrihetens og den satiriske humorens navn. Temaet for episoden av Trygdekontoret der innslaget ble vist, var krenkelser – og debatten […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

We need to talk about Thomas. Selv om svært mye allerede er sagt i debatten som oppsto av at en fiktiv utgave av Thomas Seltzer hadde sex med en fiktiv utgave av Kari Jaquesson, formodentlig i ytringsfrihetens og den satiriske humorens navn.

Temaet for episoden av Trygdekontoret der innslaget ble vist, var krenkelser – og debatten som ble tatt opp der om krenking versus ytringsfrihet, er så absolutt viktig. Stuntet er imidlertid problematisk på andre måter, som det må være mulig å diskutere uten at man av den grunn bestrider programmets rett til å bedrive satire. Ikke minst fordi Trygdekontoret – som flere allerede har påpekt – her benytter seg av en nokså skitten hersketeknikk.

Uangripelig. Man kan selvfølgelig velge å se stuntet som en betimelig test av ytringsfrihetens grenser. Dette er imidlertid en nokså velvillig lesning, da Trygdekontorets redaksjon antakelig var klar over at de var på relativt trygg juridisk grunn. For meg fremstår det mer som en bevisst provokasjon, for så å kunne latterliggjøre dem som ble provosert. (Denne motivasjonen både bekreftes og ironiseres over i programmets langt skarpere anslag om såkalt «dvergkasting».) Kanskje er det slik satire av og til skal fungere, men jeg har vanskelig for å se at innslaget er spesielt smart satire. Snarere er det en smart måte å gjøre seg selv uangripelig og sine meningsmotstandere ukule på: Om man lar seg provosere, er man hårsår og snerpete. Om man påpeker den åpenbare feigheten (samt det generelt pubertale) ved å karikaturknulle en kritiker til taushet fremfor å møte henne med rasjonelle argumenter, har man liksom ikke forstått at dette aspektet allerede er en del av innslagets til dels selvironiske metahumor. Og om man kommer med påstander om lovovertredelser, bekrefter man bare innslagets eksistensberettigelse. I grunn kan enhver innsigelse møtes med ytringsfrihetskortet, som unektelig er å vise til stuntets opprinnelige kontekst. Christian Kristiansen i Bodø Nu bruker så sterke ord som «Je suis Trygdekontoret» for å argumentere mot «en kvinnekultur hvor kvinner i offentligheten er like hellige som en viss profet og ikke må krenkes». Med setninger som dette, og den om at Trygdekontoret tidligere hadde «laget en liten pornosketsj som hadde satt sinnene i kok hos det mer hårsåre segmentet av kvinnekjønnet», demonstrer Kristiansens kjønnede og til dels sexistiske kommentar med all mulig tydelighet at debatten nettopp har et betydelig kjønnsaspekt. Mens Seltzer på sin side kan beskytte seg bak sine satiriske intensjoner, all den tid innslaget så åpenbart er intendert kjønnet.

Det var neppe særlig klokt av Jaquesson å svare med trusler om å politianmelde stuntet. Ikke desto mindre har hun blitt plassert i en posisjon hvor hun knapt kan forsvare seg uten å fremstå som hårsår og snerpete. Satiriker Dagfinn Nordbø har påpekt at Jaquesson for å «mestre spillet» burde ha møtt Seltzer med mer humor og mer satire. Han synes imidlertid ikke å se det problematiske ved at det ville være å akseptere Trygdekontorets ufine premisser for debatten. Igjen støter vi altså på den nevnte uangripeligheten.

Mindre ufint blir det heller ikke av Seltzers betydelige definisjonsmakt som leder av «Gutteklubben Stay» – en riktignok kjønnsbalansert gjeng som er fullt klar over at de er de kuleste i skolegården. Det neste skrittet for Trygdekontoret kan være å invitere Jacquesson som paneldeltaker, hvilket vil få Seltzer og hans kompani til å framstå som rause. Men hvordan vil det oppleves for Jaquesson? Hun har i så fall valget mellom å stille med et handikap (som allerede ydmyket) eller å nekte å stille, og dermed på ny fremstå som hårsår og snerpete.

Kristiansens kjønnede og til dels sexistiske kommentar demonstrerer at debatten nettopp har et betydelig kjønnsaspekt.

I tillegg til at den opprinnelige motstanderen med dette er fullstendig avvæpnet, stoppes altså ethvert motsvar av Seltzers tykke rustning av medievant satire, og hans lange lanse som spidder for ytringsfriheten. Det spørs imidlertid om sketsjen likevel kommer til kort. For i all denne uangripeligheten har det like fullt dukket opp noen sterke og svært betimelige motangrep – som påpeker hvordan kvinner ofte behandles i offentligheten, og hvordan kjipe hersketeknikker fortsatt benyttes, flere tiår etter at Berit Ås kartla dem. Dermed kom det kanskje noe godt (som formodentlig ikke var intendert) ut av stuntet til slutt, i form av en debatt som også er viktig. Selv om den – ironisk nok – forsøksvis knebles av forsvaret for det vesentlige prinsippet om friheten til å ytre. Det handler nemlig ikke om at Thomas Seltzer og Trygdekontoret ikke skal ha rett til å utøve denne slags stunt. Det handler om at han burde holde seg for god til det.

---
DEL