Gule vester, skatt og svarte penger

Er det president Macron som er årsaken til at de gule vestene har tatt til gatene i Paris, eller er menneskene ikledd gule vester bare generelt grundig lei av en formyndersk fransk stat?

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 02-01-2019

Nå skjeller presidenten ut en tenåring som kaller ham «Manu» framfor «Monsieur le Président», og viser liten forståelse for dem som er «left behind». Og han fjernet formuesskatten («solidaritetsskatten»). Men er det dette som har utløst protestene? Eller er det noe annet som ulmer når hundretusener tar til gatene, noen velter og brenner biler, smadrer butikkvinduer og sperrer veier? For tross alt har de fått støtte av hele 75 prosent av befolkningen.

De gule vestene er verken organisert av noen ledelse eller parti/organisasjon ovenfra. Reaksjonen kommer fra grasrota via sosiale medier – nærmest som en anarkistisk organisering av forskjellige grupper i befolkningen. Men det spørs om demonstrasjonene vil føre til radikale forbedringer.

Lever på lånte penger

Da Macron overtok i fjor med optimisme, hadde dessverre hans sosialistiske forgjenger Hollande økt utenlandsgjelden fra rundt 50 til 100 prosent av bruttonasjonalproduktet – til rundt 20 000 milliarder kroner. Når man deler ut mer enn to oljefond – og lever på lånte penger – lever man over evne. Macrons reformer skulle derfor heller være en hjelp til selvhjelp – med mer utdannelse og frigjøring av midler til investeringer framfor økte utdelinger. Han iverksatte liberale reformer for å skape vekst og velstand. Men at de rikere lagene av befolkningen – uten formueskatt og med lavere bedrifts- og utbytteskatt – automatisk skulle skape større vekst, var ikke en ambisjon som lot seg innfri, slik også Dagens Næringsliv beskrev det nylig.

«Jeg er da ikke en idiot,» sa den kinesiske taxisjåføren til Economistjournalisten på spørsmålet om han noen gang hadde betalt skatt.

Og når Macrons regjering nå øker minstelønnen med 100 euro, letter vilkårene for minstepensjonistene samt fjerner skatt på bonus og overtid, sprekker kontrakten med EU. Der er kravet at statsunderskuddet må være mindre enn 3 prosent av BNP. Dette vil bare øke statsgjelden.

Men hva forsøkte Macrons regjering egentlig å gjøre for arbeidsmarkedet? Arbeidslivsreformene har gitt en økning på 10 prosent i antall langvarige arbeidskontrakter. Da regjeringen regulerte lovverket og fjernet arbeidstakeres mulighet for å kunne få skyhøye erstatninger, våget arbeidsgivere flere faste ansettelser. Videre stilles det nå strengere krav om at arbeidsledige må takke ja til nye jobbtilbud. Regjeringen investerer betydelig i å få …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.