Guder i romskip

En påstått menneskekloning satte fokus på begrepet ufo-sekt. Men Raelianerne er ikke alene om å tilbe romskip og vesener fra andre planeter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med visse mellomrom dukker det opp snodige religioner i mediene. Blant de mest omdiskuterte og eiendommelige av disse er ufo-religionene. En slik stod nylig bak påstanden om å ha klonet frem en baby. Men også tidligere har ufo-religioner gjort seg bemerket, som Heaven’s Gate, som i 1997 begikk kollektivt selvmord. Eller scientologene, som er grunnlagt av en science fiction-forfatter og inkluderer tro på romherskere og liv andre steder i universet i sin filosofi.

Ufo-religioner kan være så mangt. Det eneste de har felles, er stort sett troen på at intelligente vesener på et eller annet tidspunkt har besøkt Jorden eller meddelt sine tanker til menneskeheten. De utenomjordiske tillegges en religiøs betydning gjennom sin overlegne intelligens og åndelige utvikling.

Frelsen fra oven

Enten det dreier seg om fast etablerte ufo-sekter eller frittstående personer med en klippetro på at frelsen kommer fra en annen planet, har ufo-religiøsiteten som kjennetegn at oppmerksomheten til de involverte først og fremst kretser rundt ufoer og romvesener. Man stirre opp mot himmelen i håp om å observere romskip fra andre verdener, forsøker å avsløre offentlige sammensvergelser for å hemmeligholde «bevis» om ufoenes eksistens, pleier gjerne kontakt med romvesener og ser etter løsningen på Jordens utvikling ut fra en idé om at frelsen vil komme fra det ytre rom. Man er heller ikke spesielt interessert i å tolke ufoer som uidentifiserte flygende objekter. Den ufo-religiøse har definitivt identifisert og rubrisert sine observasjoner. I tillegg regner han gjerne med at romvesenene har skapt både oss og vår sivilisasjon, og det er i siste instans bare de som kan redde oss.

Men det trenger ikke å være de fysiske realiteters romskip man er på jakt etter. Man peiler seg ofte og gjerne inn på de utenomjordiskes frekvens gjennom kanalisering eller direkte åndelig kontakt. Romvesenene står for godhet og kunnskap, fred og åndelig overlegenhet. De har rett og slett erstattet den tradisjonelle gudsdyrkelsen: Gud bor ikke bare et diffust sted kalt himmelen, han bor helt konkret på en annen planet. Nøyaktig hvor varierer.

Flygende tallerkener

Historien om ufo-religiøsiteten starter med historien om den første observerte flygende tallerkenen. Som faktisk var en halvmåne.

Det var 24. juni 1947 at piloten Kenneth Arnold oppdaget ni rundt, metalliske, lysende skiver da han var ute og fløy. Skivene beveget seg med en vanvittig fart, anslått til 2000 kilometer i timen. Arnold rapporterte observasjonen over radioen, og nede på bakken ble han straks møtt av ivrige journalister. På spørsmål om hvordan de ukjente flygende objektene så ut, svarte Arnold at de så ut som halvmåner og beveget seg som en tallerken som blir kastet bortover vannflaten. I avisene og blant folk flest var det derimot ideen om flygende tallerkener som festet seg.

Riktignok hadde man i århundrer observert ukjente objekter på himmelen. Men med massemedienes hjelp ble det mulig å spre det hele til en stor mengde mennesker, og dermed var den moderne ufo-bevegelsen skapt. Etter Arnold fulgte de mer religiøse tolkningene, ufo-kidnappinger og små grønne menn. Grønne ble de for øvrig da New York-journalisten Frank Scully i 1949 skrev en lang artikkel om en angivelig ufo-styrt i det sørvestlige USA. Ombord skal det ha vært 16 uidentifiserte vesener på rundt en meters høyde og iført grønne uniformer.

En rekke seriøse forsøk på å identifisere de flygende tallerkenene ble gjort de første årene, uten at noen kunne konkludere til fordel for tilhengerne av tanken om besøk fra andre planeter. Fra dette grodde det igjen opp en misnøye og mistenksomhet mot myndighetene, som mange mente forsøkte å dekke til sannheten. Og – ikke minst – en forestilling om at de besøkende måtte være langt mer intelligente og teknisk utviklede enn oss jordboere.

Religiøst selvmord

Ufo-religiøsiteten ble herostatisk berømt, for ikke å si beryktet, med det kollektive selvmordet til den kristent inspirerte ufo-sekten Heaven’s Gate, også kalt Himmelporten, da 39 mennesker ble funnet døde i en amerikansk luksusvilla påsken 1997. Ifølge sekten de døde tilhørte, ville de bli hentet opp av et romskip. Enkelte skal ha ventet i et par tiår, og kometen Hale-Bopp var tegnet som fortalte at nå var tiden inne.

Medlemmene av Heaven’s Gate mente å befinne seg på jorden på et midlertidig oppdrag. Kroppene deres var tatt over av utenomjordiske sjeler, og «selvmordet» kom da det jordiske oppdraget var fullført. Sektens egne skrifter fremhever at sjelen ikke dør om kroppen dør, og at sjelen har rett til å kaste av seg kroppen som et tre kaster av seg bladene.

Heaven’s Gates leder, Marshall Herff Applewhite, mente å være en inkarnasjon av Jesus, mens sektens øvrige medlemmer hadde fått sine sjeler implantert av utenomjordiske vesener i «den virkelige himmelen». Under rettledning av Applewhite ble disse sjelene utviklet gjennom en prosess Heaven’s Gate kalte «Human Individual Metamorphoses». Denne gikk ut på å la sjelene vokse og utslette alle jordiske, menneskelige bindinger. Blant disse var seksualdriften, og sektens medlemmer levde derfor i sølibat – seks av dem var også kastrerte. Prosessens siste steg var å forlate de fysiske kroppene, hvorpå sektens medlemmer skulle gjenforenes i en gigantisk ufo som skjulte seg i Hale-Bopp-kometens hale, og som igjen skulle føre dem til himmelriket. Himmelen var et rent fysisk sted ute i verdensrommet.

I Heaven’s Gates verdensbilde gjenfinner vi den store kampen mellom gode og onde krefter. De gode styres av «The Level Above Human», som er utenomjordiske vesener i «den virkelige himmelen». De onde er representert ved onde romvesener som kidnapper og hjernevasker mennesker. De onde kreftene hadde ifølge Heaven’s Gate helt tatt over jorden, og sektmedlemmene så seg derfor nødt til å forlate vår verden.

Jesus fra Venus

Men flertallet av ufo-sektene begår heldigvis ikke selvmord. Et mer positivt syn på det jordiske livet finner vi for eksempel hos The Aetherius Society, grunnlagt av engelskmannen George King i 1955. I 1959 forlot han så gamlelandet til fordel for USA, hvor han året etter stiftet den amerikanske grenen av sekten. Det skulle vise seg å være et sjakktrekk.

Kings grunnleggende idé var at frelsen for menneskeheten ligger i kontakt med romvesener. Han skal ha mottatt over 600 telepatiske «overføringer» fra mestrene fra rommet bare mellom 1960 og 1980. Dette skulle komme til å danne basen for religiøse tekster innen Aetherius Society, som i dag kaller seg «en gruppe dedikerte mennesker som samarbeider med de oppstigne mestrene for å bidra til å skape en ny tidsalder av fred og opplysning i verden». Hvor mange de faktisk er, sier de ingenting om på sine hjemmesider, som for øvrig er usedvanlig utfyllende.

Aetherius Society ser for seg at det er intelligent liv på både Mars og Venus, og at Jesus er fra sistnevnte planet, men stadig fortsetter å meddele seg til menneskeheten. I tråd med dette var også Betlehemsstjernen et romskip. Ideen om Jesus som romvesen er utbredt i ufo-kretser, og både Heaven’s Gate og Raelianerne er for eksempel av samme oppfatning.

En annen velkjent ufo-sekt er Unarius, som har eksistert i snart et halvt århundre. Navnet står for Universal Articulate Interdimensional Understanding of Science, og Unarius ønsker å markedsføre seg som en vitenskapelig organisasjon med en egen skole, Unarius Academy of Science. Vitenskapen beveger seg imidlertid innenfor felter som ikke er særlig godt kjent ved norske universiteter, som interdimensjonal vitenskap og firedimensjonal fysikk, samt studier av høyerestående vesener.

Unarius mener også at det er liv i vår umiddelbare nærhet, og argumenterer for at bebyggelsen på Mars bare er gjemt under jorden.

Unarius stod klar til å motta romskip allerede i 2001, uten at de later til å ha dukket opp. Dette har imidlertid ikke tatt motet fra de troende, som fortsetter med astralreiser til Mars og åndelig kontakt med utenomjordiske.

Viten og ånd

I det hele tatt later det til å være et slags mystisk, symbiotisk forhold mellom ufo-religioner, telepatisk kontakt med romvesener, troen på teknologi og troen på en forening av vitenskap og ånd. De ufo-religiøse er gjerne ute på et «fred i universet»-oppdrag på befaling fra romvesener, og enten de velger å satse på intergalaktiske ambassader, som Raelianerne, eller konkrete møter med ufoer, som Heaven’s Gate og Unarius, er det møtet mellom romvesen og jordboer som skal frelse oss. Vi er underutviklet, de har forstått absolutt alt, og vi trenger å lære av dem for å bringe fred og forbrødring til Jorden.

Noen ganger kan man mistenke de ufo-religiøse for å ha sett for mye på «Star Trek», og det er da også et visst innslag av science fiction-interesserte i sektene. Unarius flyr til og med rundt i et intergalaktisk romskip kalt «Voyager».

Allikevel er nok ufo-religionene mest sannsynlig bare en religionsform som er ypperlig tilpasset vår tid, hvor troen på teknologien later til å være grenseløs. Besynderlig nok ser det også ut til at den generelle interessen for ufoer later til å ha fulgt IT-bransjens opp- og nedturer de siste årene. For noen år siden mente mange forskere at ufo-tro var det store nye, og klart voksende, på religionsfronten. Det ser ikke ut til å slå til, til tross for oppmerksomheten rundt Raelianerne i det siste. Men ufo-religionene er ofte svært aktive i å markedsføre seg selv, og naturlig nok har de klippetro på Internett og moderne medier, ettersom all teknologi i utgangspunktet er åpenbaringer fra åndelig overlegne romvesener.

Ufo-kontakter

De rene ufo-religionene synes ikke å ha fått fotfeste i Skandinavia, men vi er allikevel velsignet med ufo-fantaster som den etter hvert legendariske J-Diva. Ufo-tro har også blitt innvevd i new age-bevegelsen, hvor det er vanlig å tro på liv på andre planeter og at en ny åndelig bevissthet skal komme fra verdensrommet. Vi finner også ufo-troen igjen i påstander om ufo-kidnapping og telepatisk overført budskap fra romvesener, som synes å være mer populært enn organiserte ufo-religioner hos oss. Det finnes til og med en liten norsk organisasjon som jobber for å forklare de såkalte kornsirklene som resultat av utenomjordisk aktivitet, Norsk Kornsirkelgruppe.

Ufo-religiøsitet er som all annen religiøsitet et spørsmål om tolkning vel så mye som et spørsmål om opplevelse. Ufo-kidnappingene ser for eksempel ut til å ha erstattet gamle dagers bergtaking, mens guddommelige meddelelser til menneskeheten i hvert fall kan spores tilbake til Moses’ møte med Gud selv på en fjelltopp. Både underjordisk liv og det som måtte befinne seg i himmelen, kan imidlertid lett og greit omtolkes til å komme lenger vekk fra. Det er for så vidt mer logisk også. Samtidig later tolkningene til å stå imot ethvert forsøk på kritisk undersøkelse. Romvesenene åpenbarer seg nemlig ikke for hvem som helst, og mye av kontakten foregår på et spirituelt nivå. Det som finnes av fysiske bevis, er forsøkt hemmeligholdt av myndighetene, som driver aktiv desinformasjon.

Og slik kan Raelianerne påstå at Jordens befolkning stammer fra verdensrommet og at vi kan klone oss bort fra all elendighet ved hjelp av utenomjordisk teknologi. Antagelig er det hverken verre eller mer ulogisk enn annen religiøsitet. Måten vi oppfatter en religion på, har mer å gjøre med hva som er utbredt tro og hvor vi selv står enn det faktiske innholdet i den aktuelle religionen.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here