Gudemennesket

Yuval Noah Harari: Homo Deus. A Brief History of Tomorrow. Harvill Secker, 2016

Tror du at du styrer din egen skjebne? Den reelle makten ligger hos nettverkene.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Homo Deus A Brief History of Tomorrow

Yuval Noah Harari

Harvill Secker, 2016

Vi går inn i en ny tid. Menneskets natur endrer seg. Intelligens kobles fra bevisstheten vår. Vi skaper datakraft som er så sterk at datasystemet vil vite mer om oss enn vi vet om oss selv. Om dette er riktig, hva blir vi da redusert til, eller opphøyd til?

Den israelske superstjernen Yuval Noah Harari skapte internasjonale bølger med sin bok Sapiens. A Brief History of Humankind (2011), oversatt til mer enn 30 språk. Harari reiser i dag verden rundt og holder foredrag og gir intervjuer. Men han er ikke ferdig med sitt prosjekt. Nå har han skrevet boken Homo Deus, hvor han fortsetter der han slapp. Denne gangen ser han inn i fremtiden. Boken er ikke for den mørkredde, som trenger å klamre seg til tradisjonelle gudebilder. Dette er eksistensielt utfordrende. Det er spekulasjon, men likevel basert på forskning og fremskrivninger.

Algoritmer og liv. Bokens tese bygger videre på resonnementer fra Hararis forrige bok. Siden vi som art utviklet språk har vi bygd opp felles forståelsesrammer rundt visse ideer, slik som ideen om et hjemland, grenser, religion og penger. Dette er bare fiktive realiteter, ifølge forfatteren, men samtidig er det nettopp dette som har ført til at vi er i stand til å ha et storskala samarbeid mellom millioner av individer.

Vi har ergo gitt livene våre mening. Dagens herskende humanisme har gjort mennesket og dets behov til universets dominerende skapning. Vi oppgraderer oss stadig vekk med plastisk kirurgi og annet. Men det er bare starten. Vi har klart å skape så sterke kunstige algoritmer og datasystemer at vi kan omskape oss til noe annet. Gjennom den kunstige intelligensen maskiner besitter, skuer vi nå til og med et tilnærmet evig liv – derav Homo Deus.

De datamaskinene/programmene/robotene vi bygger, har ingen følelser, ingen bevissthet og dermed ikke den intelligensen vi tenker på som menneskelig. Men supermaskinene vi har skapt, «kjenner» oss samtidig bedre enn vi kjenner oss selv. Dette er en form for intelligens, sier Harari. Google bryr seg ikke om oss, men systemet kan prosessere våre valg og preferanser slik at det vet hva vi ønsker oss før vi gjør det selv. Det har et visst potensial til å endre hva det vil si å være menneske.

Den allmektige. Vi er allmektige, hevder Harari, selv om han ikke underslår at vi står overfor store miljøutfordringer som må løses. Men vi har overvunnet naturen, i den forstand at vi kontrollerer den, og vi har løst mange av våre «gamle» problemer. Det er mindre krig, det er mindre sult, og det er mindre sykdom. På mange måter har vi klart dette ved å være informasjonsenheter, skriver Harari. Ved å la informasjonen strømme så fritt som mulig, har vi som art kommet langt. Til og med følelsene våre kan ses på som informasjon som flommer mellom nervecellene våre. Og denne vil maskiner etter hvert være med på å styre.

Maskiner og datasystemer er på mange vis mer effektive enn stater. Ingen regjering kan i dag forstå alle teknologiske nyvinninger som skjer. Informasjonen skal strømme fortere og friere. Vi er bare ved starten. De landene som ikke henger med, blir taperne, ikke minst gjelder dette Midt-Østen.

Homo Deus er en slags «slutten-på-historien-bok».

Umulig å spå om fremtiden. Homo Deus er en slags «slutten-på-historien-bok». Endringer skjer nå så fort at det faktisk er umulig å vite hva fremtiden egentlig kan bli. For 100 år siden kunne våre oldefedre se for seg verden 100 år frem i tid, og ha en idé om hvordan den ville se ut. Men å se for seg hvordan verden vil se ut i år 2100, er bortimot umulig, hevder Harari. Og vi vet slett ikke hva vår oppgave, eller rolle, som homo sapiens vil være. Kanskje vi ikke har noen rolle i det hele tatt? Og tradisjonelle religioner har lite å stille opp med, der de forsøker å finne svar i gamle skrifter skrevet i en helt annen tid.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.