«Gud teller kvinnens tårer»

Hanaa beskriver fire unge kvinners liv og skjebne i ulike deler av verden, og viser hvordan den patriarkalske viljen blir påtvunget dem gjennom myter og overtro.

Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.

Hanaa

Guiseppe Carrieri

Italia

I åpningssekvensen i Guiseppe Carrieris film følger vi kameraet langs en bred indisk elv, mens vi observerer en jente, ikledd en lys rød sari, om bord i en båt. Snart dukker ordene fra Talmud, den jødiske lovsamlingen, opp på skjermen: «Gud teller kvinnens tårer», og vi blir ikke levnet mye tvil om temaet Hanaa kommer til å ta for seg.

Som et tidsaktuelt bidrag til #MeToo-debatten som har rast i amerikansk og europeisk politikk det siste året, binder Carrieres film sammen livshistoriene til fire unge kvinner fra verden rundt, nærmere bestemt India, Nigeria, Peru og Syria. De bærer alle lignende navn, men deres opplevelser av kjønnsdiskriminering og misbruk varierer.

HanaaHanaa: Fire kvinneskjebner

«Religion går foran rasjonalitet,» siterer den indiske jenta sin bestemor. Overtroen styrer livet hennes; en rød blomst som hadde brakt hell til hennes mor, reddet hun allikevel ikke fra hennes skjebne – død i ung alder, som vi på usminket vis ser i filmen.

En nigeriansk jente ved navn Hana (filmens tittel reflekterer de små variasjonene i karakterenes navn) gjenforteller sine opplevelser i islamske ekstremisters hender, hvor hun ble gitt navnet Selma og hvor hver tredje jente døde.

I Peru forteller Ana om kjærligheten hun opplevde med en ung mann inntil han forsvant da hun ble gravid. Familien beskyldte henne for å være en hore og kastet henne ut av deres hjem i en fattig barrio. Nå går hun på gata og selger kroppen sin for å livberge spedbarnet sitt, mens hun teller sekunder for å dempe frykten for overfall og ran.

Myter og overtro er midlene et patriarkalsk samfunn bruker for å påtvinge unge kvinner sin vilje.

Filmen beveger seg videre til Syria – fra en indisk provinsradios sending om konflikten – til kornete videoopptak av jenter i 13-15 årsalderen som blir intervjuet om sin bakgrunn og ekteskapsutsikter. Bildene av Aleppos ødelagte gater og missiler som regner ned fra himmelen kryssklippes mot bilder fra et klasserom fullt av unge kvinner, og antyder derved den komplekse verdenen unge syriske kvinner må lære å forholde seg til. Og så er vi tilbake i Peru for å forfølge tråden videre.

«Ditt barnebarns skjebne er nedskrevet»

Carrieris uforhastede tempo – som sakte avslører filmens innhold og intensjon – er ikke noe for alle, men ved å la bildene og informasjonen flyte sammen i en bevissthetsstrøm bygger fortellingen seg opp. Man forstår at dette fundamentalt sett er en film om konflikten mellom drømmer og virkelighet og mytenes makt til å påvirke adferd.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here