Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Grunnleggende verdier

EUROPA / Mange hevder at Europa i større grad bør forsvare våre grunnleggende verdier som ytringsfrihet og respekt for rettstaten.

Prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, svarer NY TID følgende om europeiske verdier: «Slik situasjonen i verden er for øyeblikket, er det viktig å forsvare de grunnleggende verdiene [som respekt for rettsstaten og menneskerettigheter, red. anm.] EU er bygget på. Det gjelder både internt mellom EU-land og overfor andre stater. Det vil være svært uheldig om noen EU-land ikke anerkjenner de grunnleggende liberale verdiene og dermed skaper splid innad i unionen. Prinsippet om ytringsfrihet og respekt for rettsstaten må være ufravikelig, og det vil også måtte gjelde EUs egne institusjoner og lover. Har et land sluttet seg til EU, har det også sluttet seg til dette. En annen viktig erkjennelse er at viljen til deltakelse og til å tro på EUs grunnleggende verdier må komme fra europeerne selv. Det å skape en europeisk identitet fremfor en nasjonal er ikke målet, men begge identiteter kan fint eksistere side om side, og da bør den europeiske inneholde nettopp en tilslutning til de grunnleggende verdiene EU og Europa-samarbeidet er bygget på. Det krever fellesarenaer som utdanning, arbeidsmuligheter og fri bevegelse i Europa.»

Lise Rye

NTNU-professor Lise Rye peker på kompleksiteten ved å skulle tvinge EU-land til å endre adferd: «Jeg vil hevde at utviklingen det siste året har tydeliggjort EUs vilje til å sette handling bak påstanden om at unionen er et verdifellesskap. EU-samarbeidet var ikke skodd for å håndtere situasjonen som har oppstått i takt med at medlemsland har utfordret unionens grunnleggende verdier [som respekt for rettstaten og menneskrettigheter]. Siden EU ikke er like overstatlig som noen kanskje vil tro, er det heller ikke gjort i en håndvending å utvikle effektive mekanismer som kan iverksettes overfor medlemsland som, for eksempel, demonterer rettsstaten. Nå har EU likevel fått på plass et nytt regelverk som gjør det mulig å holde tilbake utbetalinger fra EU-budsjettet til land som bryter rettsstatlige prinsipper. Så gjenstår det å se hvor effektivt det nye regelverket vil være, og hvilken vei utviklingen i land som Polen og Ungarn vil gå. Land kan ikke endres fra utsiden.»

«Et trygt Europa bygger ned skillelinjer som gir opphav til konflikt og ustabilitet.»
Trine Lise Sundnes

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes ønsker et mer markant EU i møte med udemokratiske strømninger: «Både vi og EU må hegne om grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Et trygt Europa er et Europa som evner å forsvare seg mot ytre og indre trusler, og som bygger ned skillelinjer som gir opphav til konflikt og ustabilitet. De siste årenes utvikling blant enkelte av EUs medlemsland har utfordret EU-retten og den europeiske ånd.

Jeg tenker spesielt på Polen og Ungarn, som begge, gjennom å opptre i strid med europeiske menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, har fått stoppet overføringer fra Brussel fra spesifikke EU-programmer. Disse to har anket EUs beslutning om en ny rettsstatsmekanisme som gir Brussel mulighet til å holde tilbake overføringer. Dommen er ventet nå i februar [Kommisjonen ble gitt rett i å holde tilbake økonomisk støtte for land som ikke respekterer EU-traktaten, red.anm.]. Svake sanksjonsmuligheter overfor land som bryter med europeisk rett, svekker unionens gjennomføringskraft. Fra et norsk perspektiv blir det viktig å stille krav til , nksjon#smuligheter når vi snart skal gå inn i forhandlinger med EU om nye EØS-midler.»

Paal Frisvold
Paal Frisvold
Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.

Relaterte artikler