Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Gründere i ørkensol

Hvem skulle tro at Marokko er et foregangsland innen solenergi og satser stort på å nå ambisiøse klimamål?

Et forventningsfullt tomannsteam hadde forberedt og forberedt seg, med de neste to årene linet opp før vi forlot Tyskland. En rekke afrikanske land sto på reiseruten – men allerede i «Åpningen mot Afrika», Marokko, kom vi ikke lenger enn til tollen. Alt av filmutstyr til min makker ble snappet bort foran øynene våre; kun et lite fotoapparat fikk passere som turist-
accessoir. 

Middelalder og modernitet

Dette som et varsku til alle Marokko-reisende, og for å sette scenen for et land som befinner seg på vippen mellom to vidt ulike verdener: den første preget av konservativ islamisme og panisk angst for terror, med innemurte bosettinger og væpnet politi på annethvert gatehjørne; den andre et samfunn som vil åpne seg mot omverdenen og moderniteten – miljømessig, teknologisk og for å hevde seg i den globale konkurransen . 

I Marokko finnes det i dag nesten ingen husholdninger uten strøm. 

Et prakteksempel på det siste er et høyteknologisk energiutvinningsanlegg midt i ørkenen, et par timers biltur sørøst for Marrakech. Her har MASEN – Moroccan Agency for Sustainable Energy – oppført et gigantisk solkraftverk i utkanten av Ouarzazate, en by som ellers ikke har særlig å by på, ifølge servitøren på vår kafé.  

Lys og varme

Kong Mohammed og regjeringen prøver å motarbeide fraflyttingen fra landsbygda, og distriktssatsingen viser seg som klatter av ny infrastruktur: Brede fortau er lagt og dekorative gatelys er satt opp i hver eneste lille by vi kommer til – selv i områder der det knapt finnes folk. Ofte er de eneste nye bygningene politistasjonen, rådhuset, skolen og moskeen. I dette monarkiet er det «Staten, det er jeg»-prinsippet som gjelder, og kongehuset er landets største entreprenør.

- annonse -

Vi er på vei til Marokkos unike solenergianlegg. Straks vi har forlatt byen, vider landskapet seg ut i endeløse, tørrbrune flater. Fjernet man litt stein her og der, kunne bakken asfalteres direkte og en perfekt rullebane trylles frem på en dag. 

52 prosent av Marokkos energi skal være fornybar per 2030 – i et land som inntil nylig importerte 97 prosent av energien sin.

Atlasfjellene ruver i det fjerne etter hvert som vi nærmer oss kraftverket, som har ambisjon om å bli av størrelsesorden 150 MW CSP (Concentrated Solar Power). Nå er det delvis i drift, delvis under konstruksjon. Før vi er fremme ved det strengt bevoktede området, skifter omgivelsene karakter: En flere kilometer lang nålepute strekker seg utover landskapet – hundrevis av strømmaster som rager mot en intenst blå himmel.

Ait Ali, en ung og velutdannet marokkaner, tar vennlig imot oss. Som statsråd i det tyske energi- og næringslivsministeriet har min kompanjong nettopp vært her, derfor slipper vi alle formaliteter rundt vårt besøk. Ellers er prosedyrene mange, av sikkerhetshensyn.

Mottakshallen er mennesketom; sofaene har åpenbart aldri vært sittet i. Ali er MASENs pressetalsmann. Han tar oss med til toppen av bygningen, der et mektig syn møter oss: et hav av speil – og et høyt tårn mot fjellenes siluett. 

Størst i verden

MASENs anlegg er tredelt: Noor I, II og III (noor er arabisk for «lys»). De første to bruker parabol «trauteknologi», der krumme speil konsentrerer sollyset og reflekterer det til en mottaker langs reflektorens fokuslinje. Mottakeren er et rør fylt med spesialolje, og denne opphetede oljen blir i sin tur varmekilden som genererer kraft gjennom en dampdrevet generator.

Foto: Ranveig Eckhoff

Noor III, som etter planen skal levere kraft allerede fra oktober 2018, gjør bruk av CSP-/«konsentrert solkraft»-teknologi. Her er 7400 speil plassert rundt et 243 meter høyt tårn. Som solsikker følger speilene sola mens de sender strålene mot tårnets øvre del. Istedenfor olje brukes her salt – med smeltepunkt 801 grader – i flytende form. Noor III vil være i stand til å lagre energien i sju–åtte timer før den omgjøres til kraft. Denne lagringsevnen gjør CSP mer attraktiv enn konvensjonell solkraft (Photovoltaic Power, PVP), siden energien da kan brukes etter behov. 

Det teknologiske racet er i gang, også i Marokko. Det finnes bare ett annet storformat CSP-tårn i verden – på Crescent Dunes kraftutvinningsanlegg i Nevada, med genererte 110 MW som mål – mot MASENs nevnte 150.

Mr. Ali opplyser at planen er å tilby «vitenskapelig turisme». Og ja, dette er vel den eneste form for turisme som kan være aktuell på disse kanter – men dét til gjengjeld med brask og bram. Under vårt teknologiske lynkurs har Ali kjørt oss rundt på hele det vidstrakte området. Solen står i senit. Plutselig blir det folksomt i dette Star Wars-aktige landskapet: Et gruppe skiftarbeidere strømmer ut fra en bygning – ferdige for dagen, som startet klokka 04.

Pluss og minus

Sola skinner i det meste av Afrika, så hvorfor befinner dette anlegget seg akkurat her? Jo – ørkensola har en særlig høy innstrålingsgrad. Men ørkenen har som kjent også mye sand og lite vann, og det kreves store mengder av sistnevnte i energiproduksjonen, blant annet til kontinuerlig renhold av speilflatene. Vannet kommer fra et damanlegg i nærheten, som dermed tar vann fra fjell og elver i regionen. Så lokalbefolkningen protesterer vel? undrer jeg. Naturligvis ikke, er svaret; Marokko er et land der folk sjelden tilkjennegir sin misnøye. 

MASEN sikter høyt, ikke bare i konkurransen om markedsandeler, men også med tanke på gjennomføringen av landets klimamål. Firmaet fører an i et av landets utviklingsprogrammer, der målet er å øke energitilgangen med 3000 MW ren elektrisitet innen 2020, og 6000 MW innen 2030. 52 prosent av landets «energimiks» skal bestå av fornybar energi per 2030 – i et land som inntil nylig importerte 97 prosent av sin totale energi.  

Det finnes bare to storformat anlegg for konsentrert solenergi i verden – Nevadas på 110 MW og Marokkos på 150.

I Marokko finnes det i dag nesten ingen husholdninger uten strøm. Sola sørger for elektrisitet i fjerne områder, der pumper leverer vann til landbruket eller til høye fjell der antenner er plassert. Marokko er dermed et foregangsland på energifeltet. 

Landet har dog sine gavmilde støttespillere: Saudi-Arabia er blant investorene i MASENs gigantsatsing. Det samme er Climate Investment Funds, kjent for å hjelpe utviklingsland med å redusere sine utslipp av drivhusgasser. Drøye 400 millioner dollar stilte fondet til disposisjon for den marokkanske regjeringens solenergiprosjekt, av et totalbudsjett på over 9 milliarder dollar. EU, og spesielt Tyskland, har også bidratt med kreditt og finansiell støtte. 

Utstyr til besvær

Min makker og jeg har et siste punkt på Marokko-programmet: å få tilbake vårt konfiserte kamerautstyr. Ens ærend ankommer vi flyplassen mange timer før avgang, men tollfunksjonærens kontor er lukket, helt til vi står med boardingpassene i hånden. Funksjonæren ser på dokumentene og mumler noe om «import tax» – ogvår høflighet gjennomgår en akutt stresstest. Til slutt annonserer han at vi i hvert fall får betale for lagringen. 

Og slik lukker vi bak oss Afrikas åpning.

Eckhoff og Baake er frilansjournalister, for tiden på reise i Afrika.
De rapporterer fast til Ny Tid.

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

2 kommentarer

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte