Grønt Senterparti

Til tross for sin grønne symbolfarge har det blitt reist tvil om hvorvidt Senterpartiets bidrag til en eventuell sentrum-venstre-regjering etter valget vil ha miljøets valør. Det skyldes ikke minst høy sigarføring fra Sp-ledelsens side knyttet til vernesaker, og det faktum at et overveldende flertall i Sps programkomité gikk inn for oljeutvinning i Barentshavet. Kort tid […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til tross for sin grønne symbolfarge har det blitt reist tvil om hvorvidt Senterpartiets bidrag til en eventuell sentrum-venstre-regjering etter valget vil ha miljøets valør. Det skyldes ikke minst høy sigarføring fra Sp-ledelsens side knyttet til vernesaker, og det faktum at et overveldende flertall i Sps programkomité gikk inn for oljeutvinning i Barentshavet.

Kort tid før Senterpartiets landsmøte, som avholdes i helgen, varsler Sp-leder Åslaug Haga at hun er motstander av oljeboring i Nord, og at hun håper å få partiet med seg på sitt nei. Det vil rydde bort et vanskelig konfliktpunkt mellom Sp og SV, uten at det vil gjøre framtidige regjeringsforhandlinger enklere: Arbeiderpartiet står fortsatt på oljeutvinning i Barentshavet. Men får Haga sitt syn igjennom, vil SV ikke stå alene i denne saken.

Vi har forståelse for at Senterpartiet og Åslaug Haga har behov for å markere avstand og egenart når de skal inn i en valgkamp der mye kommer til å handle om SV og Ap, hva alternativ til dagens regjering angår. Og vi har forståelse og sympati for Hagas ønske om å la lokalbefolkningen få innflytelse også i vernesaker. Men vi finner det underlig at anti-miljø så å si skal bli en kampsak for Senterpartiet, slik de tidligere har signalisert. Det vil være uheldig både for Sp og for en ny regjering.

Derfor håper vi at Hagas nei til oljebording i Barentshavet er noe mer enn taktikkeri foran vanskelige regjeringsforhandlinger, der Senterpartiet til slutt vil akseptere oljeutvinning i Barentshavet mot at Lofoten vernes for slik virksomhet. Vi håper Sp og SV vil stå sammen om et slikt nei, og at Hagas standpunkt varsler en grønnere linje fra firkløver-partiet.

På mer generelt grunnlag håper vi at Senterpartiet fram mot valget vil betone de sidene av deres politikk som taler for et regjeringsskifte etter valget: Hensynet til kommunenes selvstyre, blant annet gjennom en levelig kommuneøkonomi, og hensynet til en lokal næringsutvikling som ikke er diktert av markedet, tilsier at det er viktig at Sp, SV og Ap finner sammen. Dette bør ikke undergraves av et ønske om å markere egenart – utover der egenarten faktisk er til stede, og skiller Sp fra de andre partiene.

Det er særlig på ett område vi frykter at Arbeiderparti, og deler av LO, et vil øve dårlig innflytelse i en samarbeidsregjering de tre partiene imellom: Den fanatiske fokuseringen på gasskraft og oljeutvinning hindrer Ap fra å være en drivkraft i miljøpolitikken. Hvis Senterpartiet skulle velge side med Ap i disse sakene, føler vi oss trygge på at en samarbeidsregjering vil bli miljøbevegelsens hovedfiende – med god grunn. På sikt vil det også undergrave regjeringssamarbeidets eksistens.

Men om Senterpartiet og SV kan finne fram til en troverdig miljøpolitikk, er det vanskelig å se for seg at Ap kan tvinge sitt syn igjennom. Da kan regjeringsskifte til høsten bety et taktskifte i miljøpolitikken. Og det bør Senterpartiet se på som en av sine oppgaver.

---
DEL

Legg igjen et svar