Grønt statsbudsjett

De miljøvennlige løsningene koster mindre enn de miljø- fiendtlige, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Venstres Trine Skei Grande har tro på at neste statsbudsjett skal bli det grønneste noensinne. FOTO: Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Det såkalte «grønne skiftet» har vært grundig omtalt og diskutert i norske medier det siste året. Så ofte har det blitt nevnt at det til og med har havnet på Språkrådets liste over norske nyord for 2015. På regjeringens nettsider omtales det grønne skiftet som en omstilling til et samfunn der vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser, blant annet ved en aktiv bruk av avgiftspolitikk. Men hvordan kan det grønne skiftets forkjempere være så sikre på at en endring i skatter og avgifter vil ha noe å si for våre forbruksvaner i praksis?

«Det som er viktigst for oss, er at folk skal se at de miljøvennlige løsningene er minst like lette å velge og koster mindre enn de miljøfiendtlige. Det er det som er poenget,» sier leder av Venstre Trine Skei Grande til Ny Tid. «Et grønt skifte betyr billigere el- og hybridbiler, billigere buss og billigere grønn kraft. Vi må ikke bruke opp jorda, og vi kan ikke bruke opp naturens ressurser. Da må vi satse mer på resirkulering og moderne teknologi. Vi skal klare en omstilling og samtidig få til alle de gøyale tingene,» sier Skei Grande.

Hun er glad for å se det hun betrakter som et økende folkelig engasjement for miljøet:

«Flere har kjøttfrie mandager for miljøets skyld, dyrker egne  grønnsaker i hagen, bruker sykkel og elbil mer enn tidligere, resirkulerer, og ferieturer i den norske fjellheimen er igjen moderne. Jeg tror folk setter stor pris på å være ute i naturen, og forstår at vi må ta vare på den. Og jeg tror sosiale bevegelser alltid har vært, og fortsatt er, en veldig viktig del av demokratiet. Men det aller viktigste folk kan gjøre, er å stemme på miljøpartier ved valg! Det er vi som står i kampen hver dag på Stortinget,» sier hun.

«Poenget er ikke å øke den totale skatten folk må betale. Det var det jeg ville vise Siv.»

Må våge. Den 6. oktober legger regjeringen frem neste års statsbudsjett. Forhandlinger om hvordan et grønt skatteskifte skal utformes har pågått siden februar, basert på forslagene fra Grønn skattekommisjon, som så ble tatt opp i budsjettavtalen for 2016. Venstre-lederen har forventninger om at miljøsak og grønne satsninger vil bli viet stor plass i budsjettet.

«Vi forventer faktisk at dette skal blir tidenes grønneste budsjett. Vi kan ikke vente med å ta klimautfordringene på alvor – vi må handle nå. Vi må være enige om at vi har et klimaproblem, og at det er bra med renere luft, billigere miljøvennlige biler og billigere buss og bane. Vi skal få renere luft med billigere el- og hybridbiler og billigere kollektivtransport. I tillegg er det viktig at elbileierne ikke betaler så mye for å eie, siden det ikke forurenser luften.»

Nylig reiste Skei Grande sammen med finansminister og Frp-leder Siv Jensen til British Columbia i Canada for å lære mer om delstatens system for grønt skatteskifte. «Lærdommen var at det å skifte skatt – til mindre skatt på grønne valg og mer skatt på det som forurenser – er veldig virkningsfullt når politikerne først våger,» forteller hun. «Poenget er ikke å øke den totale skatten folk må betale. Det var det jeg ville vise Siv.»

Alle sektorer. Men Venstre har blitt kritisert blant annet av Senterpartiet for å fokusere for mye på et grønt skatteskifte, og at dette rett og slett svekker legitimiteten til klimapolitikken. Ligger det ikke noe i dette?

 

«Jeg er litt usikker på om Senterpartiet forstår hva vi snakker om. Skatteskifte innebærer at det som er skadelig for klimaet, blir dyrere, og at det som er bra for luften, havet og jorda, blir billigere. Sånn premierer vi grønne valg, og det er bra for klimaet,» sier Skei Grande.

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Kjetil B. Alstadheim er en av de som har problematisert det grønne skiftet. Blant annet trekker han frem den økte CO2- avgiften på bensin og diesel, mens utslipp fra innenriks fiske, sjøfart, anleggsmaskiner og oppvarming får være i fred.
Hva er Venstre-lederens kommentar til dette?

«En tredjedel av utslippene kommer fra transportsektoren, så vi kan ikke la være å kutte i disse. Men vi vil ha en flat CO2-avgift som skal gjelde for alle sektorer,» sier Skei Grande.

«Alstadheim har helt rett i at vi er nødt til å stimulere næringslivet og bygningsbransjen til å gå bort fra fossil energi, og over til fornybar. Hver sektor trenger sine virkemidler for å få til omstilling. Andre løsninger er støtte til utskifting av fyringsovner, ladepunkter for elektriske ferger, og en stor satsing på jernbane.»

---
DEL