Grønne selskaper flagger ut

Japansk industri blir redningen for et norsk vindkraftprosjekt. Samtidig rømmer grønne norske selskaper til utlandet fordi finansieringsmulighetene er så dårlige i Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Her blåser det nesten alltid, det er gode forhold for vindmøller. Derfor er det utrolig at vi ikke har kommet lenger, sier Lars Helge Helvig, daglig leder og eier av konsulentselskapet Norsk Vind Energi.

Det er tidlig morgen en vårdag i Stavanger, byen som i snart 40 år har hatt tilnavnet «Norges oljehovedstad». Vinden blåser innover rogalandet fra havet i vest. På Ullenhaug noen kilometer fra sentrum ligger kunnskapsparken IPark. Her har Norsk Vind Energi kontor sammen med over 100 andre selskaper.

Norsk Vind Energi ble etablert av Helvig i 1996 for å utvikle fornybare energiprosjekter på egnede steder i Norge og i utlandet. Helvig har i dag planlagt flere av Norges vindmølleprosjekter. I Rogaland og Vest-Agder er han ansvarlig for fem vindparker – på tegnebrettet vel å merke. For mens vindmølleparkene duver sørover i Europa, er det helt stille på Jæren.

I dag opplever Helvig at Norge ikke satser på vindkraft, og at prosjektene hans er sterkt forsinket som følge av dette. Og han er ikke alene. Flere norske energiselskaper har nå søkt om å få etablere virksomhet i utlandet fordi forholdene er så dårlige her.

Satser i Skottland

Stavangerselskapet Flumill, som satser sterkt på å utvikle teknologi for å utnytte tidevannet, regner med å måtte etablere seg i Skottland fordi det er fire ganger så gode subsidieordninger der som her.

Flumill-gründer Jan Inge Eielsen forteller at Irland og Storbritannia ligger på topp, men også Portugal har svært gode subsidieordninger for å fremme den nye teknologien. Norge har foreløpig tilnærmet ingenting.

– Håpløst. For oss er det fristende å se for oss den første skrueparken lagt til Skottland. De skotske myndighetene har allerede vist interesse for konseptet, sier gründeren.

Han er ikke nådwig i sin dom over norske myndigheters satsing på fornybar energi.

– Det er veldig mye festtaler, men lite konkret. Det er uforutsigbart, du lever på en drøm om at noe faller på plass, men det gjør aldri det, sier Eielsen.

Han mener tanken om at norske ideer kan bli til globale produkter er fraværende i dagens støtteordninger.

– Det er et skille mellom å utvikle teknologi og å utvikle arbeidsplasser. Enova gir støtte til kilowattimer, ikke arbeidsplasser. Det er koblingen mellom fornybar energi og arbeidsplasser som må til for å bygge framtiden i Norge, sier Eielsen.

Også selskapet Hammerfest Strøm har flyttet store deler av virksomheten til Storbritannia. Selskapet hadde som filosofi å utvikle tidevannsteknologi til en industriell mulighet for Norge og Finnmark. Slik gikk det ikke. Hammerfest Strøm inngikk i 2007 et samarbeid med energiselskapet ScottishPower om å videreutvikle selskapets teknologiske løsninger.

«Norge har ambisjoner om å være ledende på fornybar energi, men klarer likevel ikke etablere vilkår som kan måle seg med det som tilbys i Storbritannia», sa administrerende direktør Harald Johansen den gang til Finnmarks Dagblad.

Norge bakerst

– Norge gir fra seg en kjempemulighet til å bygge et framtidsrettet næringsliv. Vi er så opptatt av å gjøre klimapolitikken billigst mulig at vi ikke gjør grepene for å ruste opp norsk industri, sier nestleder i Bellona Marius Holm.

Han peker på at Norge er på bunn i Europa når det gjelder støtteordninger for fornybar energi. Og han gir den norske oljeavhengigheten skylden.

– I mange land har miljø- og energifeltet felles interesse i å gjøre noe med avhengigheten av fossile brennstoffer. I Norge har Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet motstridende interesser.

Holm mener det gir seg utslag i en halvhjertet eller fraværende satsing på framtidens energikilder.

– I Tyskland har subsidiene vært dyre for landet, men de har gjort tysk solindustri verdensledende. Dette handler om å få på plass støtteordninger som gjør det interessant å satse på fornybar energi. Vi må tørre å si at ikke alt skal være billigst mulig, sier Holm.

Det blåser en voldsom miljøvind over Europa, og over Atlanterhavet er USA i ferd med å komme etter. En rekke europeiske land, samt USA, Canada, Japan, Kina og Australia har etablert rammebetingelser som gjør det attraktivt å etablere prosjekter innen fornybar energi. I Tyskland produseres det nå 100 ganger så mye vindkraft som i Norge, og vindkraftindustrien har blitt større enn bilindustrien. I Danmark produseres det ti ganger så mye som i Norge.

Her til lands har vi nå 15 vindparker som til sammen produserer strøm til 50.000 husstander. I Storbritannia har man derimot for lengst et nytt kraftregime på plass, med en egen lov for etablering av fornybar energi og med svært gunstige subsidieordninger for den som vil etablere den grønne kraften.

Dette er bare et utdrag av en lengre sak. Les hele i Ny Tid nr. 14, 20. mars 2009.

---
DEL