Grønne reiser og klimakrisens alvor

Nordmenn reiser lengre og oftere, men klimaavtrykket til de reisende er usynlige i klimaregnskapet. En britisk eventyrer har skapt en alternativ kortreist ferievanetrend.
Avatar
Email: torbjorn@nytid.no
Publisert: 15.04.2015

Det er lett å snurre på globusen og drømme seg vekk til Patagonia, Madagaskar eller New York. Billige flybilletter, lønnsvekst og mer fritid har i Norge de siste tiårene gjort drømmer til virkelighet, og nordmenn til et av verdens mestreisende folkeslag. Klimasamvittighet har samtidig aldri blitt en faktor i reiseplanleggingen til norske reisende. I takt med klimakrisens tydeligere alvor har nordmenn økt reisefrekvensen og gjort reisene lengre. Helgeturer til hytte og familie har blitt til langweekender i Berlin og Riga, mens juleferien blir feiret i Thailand. Etableringen av det norske lavprisselskapet Norwegian har noe av skylden. På flyselskapets nettsider ligger det for øyeblikket tilbud på flybilletter til 199 kroner én vei, mens «sol og bad» er bare 399 kroner unna. Det er mindre enn en norsk togbillett, eller en middels lang hurtigbåttur, og betraktelig mer enn da man på 1990-tallet måtte gjøre dype innhogg i privatøkonomien for å betale flybillettene. «Vi bør vurdere forbud mot reklame for flyreiser», sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, til Ny Tid. Men først til tallene: Siden 1990 har utslippene fra utenriks luftfart økt med hele 333 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er som om nordmenn er blitt blinde for sammenhengen mellom reisevaner og klimagassutslipp. Eller kanskje har argumentasjonen til fly siden 1952 selskapene og Avinor om at flyreiser stadig blir mer og mer klimavennlige, overbevist reiseklare nordboere. Avinor forklarer det slik til Ny Tid: «Flere av våre største lufthavner jobber med ambisiøse klimamål, og har knyttet seg opp til forpliktende europeiske programmer for å få ned klimautslippene. Dette innebærer blant annet en omfattende dokumentasjon av utslippene – som igjen danner grunnlag for tiltak.» Men de siste tallene fra SSB viser også at  klimagassutslippene fra utenriks luftfart økte med 28 prosent fra 2012 til 2013. En undersøkelse fra reisesøkemotoren Momondo viste i 2014 at 29 prosent av alle nordmenn hadde vært på private flyreiser mer enn fem ganger i løpet av de siste 12 månedene. Det samme tallet blant svenskene var syv prosent. «Vi reiser både i hovedferien, i andre ferier og langhelger. Det er blitt en del av den norske livsstilen relativt løsrevet fra samfunnsgruppe og status,» sier reiselivsdirektør i Virke Utland, Rolf Forsdahl, til VG om tallene.

Flere lange flyruter. Også innenriks øker utslippene fra luftfarten. Mens Avinor og flyselskapene sier de arbeider hardt for å få utslippene ned, sier tallene at utslippstallene innenlands har økt fra 1,3 til 1,4 millioner tonn siden 2012, det vil si omtrent 7 prosent økning. Ser vi lenger tilbake i tid, til 1990 har økningen i utslipp vært på 40 prosent. Fra 2013 til 2014 steg antall flypassasjerer med én million. «Vi jobber målbevisst med å redusere klimagassutslippene fra luftfarten – sammen med flyselskapene. De viktigste bidragene frem til nå har flyprodusentene gjort ved å utvikle vesentlig mer energieffektive motorer», sier pressesjef i Avinor, Sindre Ånonsen, til Ny Tid. Men Avinor er også glad for den økte flytrafikken. I Bergen skal den trange flyplassen bli 66 000 kvadratmeter større. På Gardermoen skal det brukes 11,4 milliarder kroner frem til åpningen av ny terminal i slutten av april 2017. Diskusjonen om en ny flyplass i Bodø er for lengst påbegynt, og på Vigra i Ålesund er nybygg på 2200 kvadratmeter snart ferdig.

«Kjøper du en bil, er bilforhandleretn pliktig til å oppgi hvor mye den forurenser. Det er ingen slik ordning når du bestiller flybilletter.» Arild Hermstad

Og politikerne legger til rette for mer flybruk. I fjor sommer opphevet regjeringen den tungvinte regelen om nyinnsjekking på Gardermoen for utenrikspassasjerer. NHO Luftfart mener denne regelendringen alene vil kunne «øke inntektene med 1,8 milliarder kroner årlig som følge av nye ruter og flere reisende. Også nettoinntektene ved lufthavnene er ventet å øke med 200 millioner kroner i året.» «Gardermoen vil i større grad bli et knutepunkt på lik linje med Heathrow og Schiphol. Dermed blir det enklere for norske flyselskaper å sette opp interkontinentale ruter fra Gardermoen,» uttalte direktør i NHO Luftfart Torbjørn Lothe til Bergens Tidende. Og disse interkontinentale rutene har for lengst blitt stadig mer populære. Den siste reisevaneundersøkelsen til SSB sier at andelen nordmenn som velger å fly på lange feriereiser har økt fra 19 prosent i 2009 til 28 prosent i 2013/14. Kun en seriøs økonomisk nedtur og endret kronekurs kan se ut til å endre denne veksten. Utfordrer Avinor. Men er det mulig å stoppe veksten uten å håpe på norske nedgangstider og arbeidsløshet? Ja, mener Framtiden i våre hender og Arild Hermstad. Han mener politikerne må begynne å snakke om at flyreiser fremdeles er skadelig for miljøet. «Det er et enormt sosialt press på nordmenn om at man skal reise mye. Helgeturer til Portugal er blitt den nye normalen. Historisk har flytrafikken opplevd en formidabel vekst. Det har gått ekstremt fort, og folk reiser ofte og langt og snakker om reisene sine. Dette påvirker folk,» sier Hermstad. «Har folk blitt blinde for denne veksten?» «Ja, folk har blitt veldig blinde. Men en av grunnene til blindheten er at myndighetene ikke snakker om flyreiser som klimafiendtlige. Så lenge det ikke innføres noen begrensende tiltak overfor flysektoren, oppfatter folk at det er ok å fortsette å reise. Vi trenger en politisk og kulturell omveltning.» Hermstad mener derfor det bør finnes en tydelig klimapolitikk som kan få ned reisefrekvensen. Framtiden i våre hender mener det bør innføres reguleringer på flytrafikken. «Det bør innføres klimaavgift på utenlandsreiser. I dag er det ingen særskilte avgifter på dette. Dessuten må myndighetene fjerne taxfree-ordningen som bidrar til lave flypriser og premierer de som har høye utslipp.» I tillegg mener Hermstad det er mulig å begrense utbyggingene ved flyplassene. «Avinor og flybransjen står for en storstilt utbygging av norske flyplasser. Det må settes en grense for utbyggingen av disse.». «Og altså et reklameforbud?» «Ja, vi mener faktisk reklamen for lange flyreiser bør forbys. Den påvirker oss noe helt vanvittig, og er helt unødvendig.» Avinor mener på sin side at de jobber hardt for å få ned klimagassutslippene fra sektoren. De påpeker også at luftfarten er en viktig bidragsyter til sysselsettingen i Norge. Vel 60 000 arbeidsplasser, drøye 2,3 prosent av norske arbeidsplasser, er knyttet til luftfarten. Pressesjef Sindre Ånonsen mener dette konkrete avgiftsforslaget fra Framtiden i våre hender vil få alvorlige konsekvenser for det norske samfunnet: «Luftfarten er en motor i norsk økonomi og velstandsutvikling, og en skjerping av avgiftene vil få konsekvenser ikke bare for luftfarten – men for hele samfunnet. Avinor og bransjen ønsker handlingsrom til å jobbe videre med innovasjon og utvikling for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten – ikke reguleringer som vil ha høye kostnader for samfunnet.» Usynlige flyutslipp. Et annet virkemiddel kan være å gjøre flyselskapene pliktige i å oppgi CO2-utslippene knyttet til alle flyreiser. «Kjøper du en bil, er bilforhandleren pliktig til å oppgi hvor mye den forurenser. Det er ingen slik ordning når du bestiller flybilletter. Dermed blir fotavtrykket til flypassasjerene usynlig,» påpeker Hermstad. Og med dette usynlige klimautslippet blir også klimaargumentet vanskelig å komme med dersom man sier nei til ferieturer. Dette gjelder selv for klimabevisste borgere. Klimagassutslippet er ikke bare usynlig for forbrukerne. Utenlands flyreiser er også usynlig i nasjonale klimaklimabudsjetter. Utslipp fra utenriks flytrafikk er ikke inkludert i de nasjonale utslippsforpliktelsene, og det er derfor få insentiver til å gjøre noe for å begrense disse utslippene. Miljødirektoratet kan bekrefte at dette stemmer. «Utslipp fra internasjonal luftfart rapporteres separat basert på salg av drivstoff i landene og teller ikke med i noen lands utslippsregnskap,» sier klimainformasjonsrådgiver Kjersti Dørumsgard Moxness i en epost til Ny Tid. Ifølge Moxness har det tidvis blitt diskutert om utslippene fra internasjonal luftfart skal inkluderes enkelte lands totale utslippstall. Det faktum at luftfarten er en utpreget global næring gjør dette vanskelig. «Teknisk er det gjennomførbart å tilordne utslippene til land, men dette vil gi rom for omgåelse og karbonlekkasje dersom forpliktelsene bare gjelder noen land,» sier Moxness. Det er kanskje gode grunner til å ikke inkludere utenlandsreiser i karbonbudsjettet, men forurensingen av CO2 er likevel den samme. For mange er flyreisene umulig å unngå, spesielt i jobbsammenheng, mens for andre er det mangel på alternative reiseveier som gjør det vanskelig å la være å fly. En lyntoglinje som kunne knyttet Oslo til Europa er fremdeles flere tiår frem i tid, dersom den i det hele tatt kommer. Strekningen Oslo–Gøteborg kunne tatt litt over en time med dagens lyntogteknologi. I dag tar den samme strekningen 3 timer og 38 minutter, ifølge NSB sine ruteplaner. Norske alternativer til fly ut i Europa er dermed få. Kanskje det er på tide å ta et oppgjør med denne globetrotterkulturen? Kortreist løsning. Hermstad i Framtiden i våre hender innrømmer at han selv tar fly, men at han prøver å begrense det så mye som mulig. Han trekker frem den britiske forfatteren og miljøaktivisten Tristram Stuart, som er mest kjent for sitt arbeid mot sløsing av mat. Stuart vant Sofieprisen i 2011 for sin mataktivisme, men har også bemerket seg for sitt selvpålagte flyforbud. «Det Stuart gjør blir jo sett på som ekstremt for øyeblikket, men kanskje det bør bli normalisert å ta et slikt valg,» sier Hermstad. Men må vi egentlig reise? Og må vi reise så langt? Og blir opplevelsene sterkere jo lengre og oftere vi reiser? Kanskje det er på tide å ta et oppgjør med denne globetrotterkulturen? Det kan være på tide å oppdage sine egne nærområder på nytt. Det er billigere, tar kortere tid, og kan være like opplevelsesrikt. Og det er her den britiske eventyreren kommer inn i bildet. Forfatteren Alastair Humphreys hadde reist gjennom ørkenen i Saudi-Arabia, rodd over Atlanterhavet og krysset India for å finne det ultimate eventyret – men det er etter å snudd seg mot sitt eget nærområde og såkalte «mikroopplevelser» at han har fått mest oppmerksomhet. Han siste bok Microadventures: Local Discoveries for Great Escapes (William Collins) presenterer begrepet mikroeventyr som «opplevelser som er nære hjemmet, billige, enkle, korte, og likevel veldig virkningsfulle». For Humphreys er det friluftslivet som er viktig. Han oppfordrer folk til å ta nærområdene i bruk på en ny måte, sove ute under åpen himmel, svømme i havet eller gå en tur til et sted du ikke har vært før. «Opplevelsene finnes overalt, hver dag, og det er opp til oss å finne dem,» heter det i boken. For Humphreys er det ikke det det klimavennlige som står i sentrum. For ham er det først og fremst oppdagelsen av at eventyrlige opplevelser, som kan forandre deg, ikke er langt unna. Til New York Times sier briten at han hører historier fra lesere som har blitt motiverte. Om «fedre og sønner som finner hverandre, og overarbeidede menn som sover på toppen av en ås». Og i sosiale medier har emneknaggen #microadventures gått varm for lenge siden. «Å sove på en ås forandrer ikke livet ditt, men det kan være et lite skritt mot forandring.» Og tar man denne trenden inn i klimadebatten og den norske globetrottervirkeligheten, kan det føre til grønn forandring. Og når Ny Tid tar kontakt for å spørre om det er noen grønne tanker bak prosjektet hans, er eposten på automatisk svar: «Jeg er på vei mot det skotske høylandet for noen fjelldager. Jeg er tilbake 15. april. Hvis det haster – vent.» Økoturisme.Omtrent 45 minutter fra Bergen sentrum ligger den bilfrie øyen Ypsøy. Blant sauer, frukthager, lyngheier, kulturlandskap og hav, fjord og fjell har Vigleik og Monica Ypsøy etablert seg som et opplevelsessenter for reisende fra både nærområdene og resten av verden. «Vi tenker ikke så mye over at vi er kortreist. Vi får besøk fra folk over hele verden. Vi har mer fokus på at reiselivsnæringen skal være miljøvennlig og at eventuelle inntekter skal brukes til å styrke natur- og kulturlandskapsverdiene. Vi er veldig bevisste på at vi ønsker å tilby et grønt reisealternativ,» sier Vigleik Ypsøy til Ny Tid. Han mener mange nordmenn ofte har feil perspektiver når de velger ferie. «Nordmenn generelt har feriefokuset sitt for mye rettet mot sol, billig mat og drikke og en egotankegang,» sier Ypsøy. Arild Hermstad tror ikke reisetrenden vil snu med det første. «Vi kjører gjerne kampanjer om dette, men poenget er at det ikke er noen som tjener penger på at jeg tar meg en tur i Nordmarka og legger meg under åpen himmel.» Han ser imidlertid en motsatt trend. «Dette med mikroopplevelser er jo en veldig kul trend, men dessverre ser vi i Norge at dette er på vikende front, og at folk tilbringer mindre tid ute i nærområdene sine.» Hermstad påpeker at det finnes gode prosjekter om økoturisme og lokale opplevelser, og trekker blant annet frem Friluftslivets år 2015. Men, påpeker han, igjen er det ikke miljø og klima som blir hovedargumentet for denne satsingen – det blir ikke fremmet som et alternativ til lange flyreiser, men kommer i tillegg. Argumentasjonen går ofte på at norsk reiseliv skaper arbeidsplasser, økonomisk vekst og personlige helseeffekter. «Kommer man med klimaargumentet, oppleves det nesten som kontraproduktivt. Da blir det med engang snakk om å ofre noe,» avslutter han. Drømmereisen. Men kanskje må vi ofre noe? Kanskje må drømmene som oppstår i det vi ser på verdenskartet, forbli nettopp drømmer. Eller kanskje det må bli med den ene lange reisen til det landet på andre siden av jordkloden. Kanskje kan verdenskartet erstattes av fylkeskartet og kommunekartet, og man kan oppdage at det faktisk finnes steder veldig nær oss der vi ikke har vært, og som kan oppdages. Ta gjerne med sovepose og sov under åpen himmel.

Gratis prøve
Kommentarer