Grønn kriseløsning

Miljøteknologi kan bli veien ut av den økonomiske krisa. Barack Obama og Erik Solheim er blant optimistene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Finanskrisen kan bety dårlig nytt for forsøkene på å forhandle fram en ny klimaavtale. I forrige uke møttes representanter fra USA, Kina, India, EU og en rekke andre land i Warszawa for å forberede seg til klimakonferansen i Poznan i desember. Her signaliserte flere av landene at klimakrisen kommer i andre rekke og må vente til etter at finanskrisen er løst. Italias statsminister Silvio Berlusconi truet med å legge ned veto mot EUs klimaplan.

Men viktige politikere ser også på miljøsatsing som en vei ut av krisen. For når verdens land skal stable økonomien på fote igjen, kan fornybar energi bli den nye vekstindustrien.

– Krisen gir mulighet for å omstille oss i mer miljøvennlig retning. Vi har alltid kommet ut med et nytt system etter tidligere kriser. Det mest nærliggende er å tenke på 1929. Etter den krisen kom det velferdsstater over hele Europa, og New Deal i USA. Denne gangen må vi få mye mer global finansstyring, og mer satsing på en grønnere økonomi, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Ny Tid.

Demokratenes presidentkandidat Barack Obama har de siste ukene snakket om at grønn teknologi kan være redningen for amerikansk industri.
«Hvis jeg blir president kommer jeg til å investere 15 milliarder dollar i året i fornybar energi for å skape fem millioner nye grønne jobber i løpet av det neste tiåret. Jobber som er godt betalte og ikke kan flagges ut. Jobber med å bygge solcellepaneler, vindturbiner og energiøkonomiske biler», sa Obama i en tale i Dayton, Ohio, den 10. oktober.

I USA peker mange nå på at å bygge den grønne økonomien kan bety et nytt løft på linje med det som kom da landet mobiliserte under og etter andre verdenskrig. Gamle økonomiske prinsipper kan legge til rette for en ny grønn økonomi.

Nye tider for økonomien

Den britiske økonomen John Maynard Keynes var Storbritannias fremste representant under Bretton Woods-møtet i 1944, der føringene for den globale finanspolitikken ble lagt. Keynes mente at staten burde øke sine utgifter i økonomiske nedgangstider, og bruke finanspolitikk for å utjevne svinginger i økonomien. Hans ideer hadde stor innflytelse i mellom- og etterkrigstiden, men ble mindre populære utover 1970-tallet, da verden gikk inn i en periode med markedsliberalisering.

Nå når finanskrisen er i ferd med å sende verdensøkonomien inn i en bølgedal, er keynesiansk politikk igjen på moten. Det gir politikerne en mulighet til å satse på miljøteknologi for å stabilisere økonomien.

– Det er for tidlig å si hvordan finanskrisen kommer til å slå ut, men det kan komme en betydelig nedgangskonjuktur. Nesten hvert eneste land vil da sette i gang krisepakker for økonomien. Da må vi legge an til en grønnere økonomi, sier Solheim.

Onsdag denne uka ledet han et seminar for Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet om sammenhengen mellom finanskrise, matvarekrise og klimaendringene. Solheim peker på at energiøkonomisering og en overgang til fornybare energikilder også vil bidra til å gjøre verdensøkonomien mer stabil.

– Det gamle systemet er avhengig av svingende oljepriser. Det gir ikke grunnlag for varig vekst, sier han.

Også Paal Frisvold, styreleder i Bellona Brussel, mener krisen kan legge til rette for miljøsatsing på lengre sikt. Han mener finanskrisen kan være sunn for miljøsatsingen.

– Mange vil si at det er lettere å gjennomføre en slik klimapakke som EU går inn for, når man har økonomisk vekst. Men vi har hatt 40 år med vekst uten at det er satset nok på fornybar energi. Så det at vi nå har en krise som gjør at den økonomiske arkitekturen uansett må legges om, er en mulighet til å ta grep og satse på rene energikilder, sier han til Ny Tid.

Frisvold mener det er mulig å se løsninger på klimakrisen og finanskrisen parallelt.

– Først må vi få på plass en ny arkitektur for verdensøkonomien. Den må reguleres. Så må vi, slik EU legger opp til, ha en større satsing på fornybar energi. Denne satsingen betales for ved å gjøre det dyrt å slippe ut CO2. Jeg håper verdens ledere ser muligheten, og ikke bruker trusselen finanskrisen gir som en unnskyldning, sier han.

Frisvold mener regulering av finansmarkedene, sammen med satsing på langsiktige industriprosjekter, vil få investorene til å få troen på fornybar energi igjen.

Solheim påpeker at selskaper og industrier som ikke tenker bærekraft og energiøkonomisering, vil slite i tiden framover.

– Vi ser nå at de industriene som ikke la om på 90-tallet, er de som sliter. Tenk bare på bilindustrien: De som har omstilt seg til mindre biler og lavere bensinforbruk, er de som klarer seg best nå, ikke de som har konsentrert seg mest om å drive lobbyvirksomhet i Washington for å unngå miljøkrav, sier han.

Europa tviler

Men slett ikke alt er grønn idyll. I Europa har det vært dårlig klima for miljøsatsing de siste ukene. For det er ikke gratis å kutte utslipp, og i økonomiske krisetider er det slett ikke alle som vil ta regningen. Offisielt har EU fortsatt planer om å kutte utslippene med 20 prosent fra 1990-nivået innen 2020. Flere medlemsland mener dette nå er urealistisk.

– Dette er noe alle diskuterer i Brussel for tiden. Det har kommet negative signaler, spesielt fra Italia og Polen, men også klare tilbakemeldinger fra EU-kommisjonens president Barosso om at satsingen fortsetter, sier Christine Lins til Ny Tid.

Hun er generalsekretær i European Renewable Energy Council, som representerer Europas fornybare energisektor. Lins er bekymret for at europeerne nå skal bremse satsingen på fornybar energi som følge av finanskrisen. Fortsatt er sektoren helt avhengig av statsstøtte for å konkurrere. Lins frykter nå at enkelte prosjekter vil bli utsatt, slik at EU ikke klarer kravet om 20 prosent klimareduksjon innen 2020.

– Land som Tyskland og Spania har vist at dette er en sektor som skaper jobber og økonomisk vekst. La oss håpe at disse landene presser de andre, sier hun.

Erik Solheim mener etternølerne på klimapolitikk nå bruker finanskrisen som unnskyldning for å unnslippe klimakravene.

– Inntrykket mitt fra Warszawa var en resolutt holdning om at finanskrisen ikke må bli brukt som noen unnskylding for ikke å gjøre noe med klimakrisen. De som så langt har kommet med innvendinger, har alltid vært etternølere på dette området, sier han.

Lins mener EU av økonomiske årsaker bør satse på fornybar teknologi i krisetider. Hun peker på at dette er en vekstindustri. Sektoren omsetter for fire milliarder euro årlig, og har skapt 400.000 jobber i EU. 150.000 av dem har kommet de siste par årene.

– Fornybar energi kan være løsningen på krisen. Dette er helt klart en mulighet til å skape velferd og økonomisk vekst, sier hun.

Skeptisk til grønn vekst

Verden kommer til å investere 600 milliarder dollar årlig i fornybar energi fram mot 2030, ifølge det britiske analyseselskapet New Energy Finance som 13. oktober kom med en tilstandsrapport om finanskrisens effekt på fornybar satsing. Ifølge selskapet vil politikere tenke grønt for å stimulere økonomien i tiden framover. Men rapporten peker også på at det kan bli vanskeligere å få private investorer til å satse på vind og sol.

For selv om myndighetene kan tilrettelegge og støtte, er det likevel hovedsakelig private bedrifter som står for prosjektene. Analytiker for fornybar energi i DnB Nor Markets, Einar Kilde Evensen, er ikke spesielt optimistisk når det gjelder investeringer i tiden framover.

– Finanskrisen har ført til redusert tilgang til kapital, høyere renter og langt mindre risikovilje blant investorer. Så lenge det ikke finnes kapital, er det full stopp i nye prosjekter innen fornybar energi. Fordi vind- og solparker skal vare i 20 til 30 år nesten uten vedlikehold, kreves det høyere investeringer for å bygge disse enn andre energiformer, og krisen slår derfor ekstra negativt ut for disse sektorene, sier Evensen.

Aksjeverdiene til store sol- og vindenergiselskaper over hele verden har falt betydelig de siste månedene. Ifølge DnB Nor Markets har solenergiselskaper i snitt falt med 50 prosent det siste halve året, mens vindenergiselskaper i snitt har falt rundt 30 prosent. Et tydelig eksempel på at investeringskapitalen for fornybar energi tørker ut er at investeringsbanken Lehman Brothers, som nå er konkurs, var blant dem som sørget for store solenergiprosjekter.

Samtidig er det et stort behov for investeringer innen fornybar energi. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) må 50 prosent av elektrisiteten komme fra fornybare energikilder innen midten av det 21. århundre for å forhindre alvorlige konsekvenser av klimaendringene. Men det er ikke bare snakk om miljøet – det blir også vanskelig for verden å få dekket sitt energibehov de neste tiårene uten stor satsing på fornybar energi.

– Selv om vi vurderer nettoeffekten av finanskrisen for satsingen på fornybar energi som negativ, er jeg ganske sikker på at fornybar energi har en lovende framtid, sier Evensen.

Fornybar energi gir en sikker kontantstrøm i 20-30 år framover, og i en usikker verden blir relativt sikre investeringer høyt verdsatt, mener analytikeren. Fordi kull- og gasskraftverk er dyre å bygge og har uforutsigbare brennstoffkostnader, kan fornybar energi konkurrere med disse der ny kapasitet skal bygges.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid

---
DEL