Grønn symbolpolitikk


Miljøbevegelsen har den siste uka rast mot at Statoil ikke elektrifiserer Johan Sverdrup-feltet. Men forsker ved Fiskerihøgskolen mener «klimavennene» driver nærsynt skinndebatt.

Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
Email: dag@sgoki.org
Publisert: 2014-02-21

Utbygging. 13. februar la Statoil fram sitt konseptvalg for utbygningen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet ved Utsirahøgda. Kraft skal forsyne oljefeltet kun i første fase av Utsira-utbyggingen.

Miljøbevegelsen mener Statoil med dette forsøker å komme seg unna med en «minimumsløsning». Både Bellona og Zero har ment at satsningen mangler framsynhet og miljøbevissthet, samt at det ikke er i tråd med Stortingets krav. Kari Elisabeth Kaski, nestleder i Zero, mener dette vil bidra til høyt utslippsnivå i Norge de neste 50 årene. Bellonas Frederic Hauge har sagt det vil være en bedre løsning med kabel med kapasitet til å dekke kraftbehovet til hele Utsirahøyden, slik at Statoil fra forplikter seg til elektrifisering.

Men Odd Handegård, seniorforsker og tidligere direktør ved Fiskerihøgskolen, er kritisk til den norske debatten om elektrifisering av oljesokkelen.

– Det er å fyre for kråkene – eller måkene i dette tilfellet. Denne debatten om elektrifisering er en skinndebatt og en stor vits, sier Handegård til Ny Tid.

Ett av trekkplastrene i klimaforliket, som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen i 2012, er elektrifisering av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette vil si at petroleumsinstallasjoner benytter seg av landstrøm, istedenfor å produsere elektrisitet ved å brenne gassen som tas opp. Estimater viser at en slik overgang vil redusere CO2-utslippene med 9,4 millioner tonn per år, og dette har blitt et viktig politisk satsingsområde.

Abonnement kr 195/kvartal

– Vinning blir borte

Handegård uttalte seg tidligere i uka til Besteforeldreaksjonen på nett om debatten. Til Ny Tid sier han nå:

– Det er klart at elektrifisering har en viss betydning for Norges klimaregnskap, men hvis gassen eksporteres, går vinningen opp i spinningen, og de globale konsekvensene blir lik null. Debatten vitner om et nærsynt perspektiv i norsk klimadebatt, sier Handegård.

Han mener det er liten vits i å diskutere og vedta miljøvennlige løsninger, for så å eksportere fossil energi til utlandet.

– Klima er globalt, og de globale konsekvensene er de viktigste. I denne sammenheng blir nasjonale regnskap om tonn og kilowatt-timer irrelevante, utslippene vil uansett skje andre steder.

Handegård hevder at hele debatten er symbolpolitikk, og at det vitner om at samtlige partier på Stortinget mangler evne til å handle forsvarlig:


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?