Grønland smelter ti ganger raskere enn antatt

Radikale spådommer om klimaendringer synes nå i den grønlandske naturen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rapporter fra fangstfolk, lokalbefolkningen og nå forskerne viser at Grønland opplever ekstreme endringer i naturen. Varmere vær får Grønland til å smelte.

Det klimaforskere har diskutert på et teoretisk nivå om hvordan den globale oppvarmingen av verden vil skape endringer, er i dag en realitet på Grønland. Forskere som har vært stemplet radikale og urealistiske, får nå rett. Den grønlandske innlandsisen smelter, breene smelter, det er mindre is på havet, permafrosten tiner og havtemperaturen øker. Den globale oppvarmingen truer allerede i dag det grønlandske samfunnet både økonomisk og kulturelt.

I sommer er forskere på tokt rundt Grønland for å samle inn dokumentasjon på hva den globale oppvarmingen gjør med naturen på verdens største øy.

Rapporten «Impacts of a Warming Arctic», som Arktisk Råd fikk utarbeidet i 2004, slår fast at «Arktis nå opplever noen av de raskeste og mest truende klimaendringene på jorden».

For å dokumentere konklusjonene i rapporten, har Greenpeace samlet etablerte forskere fra USA og Storbritannia om bord på «Arctic Sunrise» og tatt dem med på en to måneder lang rundreise langs den grønlandske kysten. Reisen har nå kommet litt over halvveis. Målet er å samle inn det de kan av informasjon om klimasituasjonen på Grønland. På turen blir det tatt opp film, intervjuer gjennomføres og prøver tas som skal vise verden situasjonen på Grønland.

Temperaturen øker

Siden 1990 har gjennomsnittstemperaturen på Vest-Grønland flere steder økt med rundt fem grader. Men denne økningen kan ikke alene knyttes til de menneskeskapte klimautfordringene.

Forskningsleder Eigil Kaas ved Klimaseksjonen ved Danmarks Metereologisk Institut, sier til ukeavisen Sermitsiaq at det er tre prosesser som styrer det grønlandske klimaet:

1. Variasjoner i den oseaniske varmetransporten i det nordlige Atlanterhav. Dette påvirker særlig Grønland og Arktis.

2. Naturlige påvirkninger fra vulkaner og sola.

3. De menneskeskapte endringene.

Eigil Kaas påpeker at det grønlandske klima har vært utsatt for store svingninger de siste 125 årene. Det er denne perioden en har gode data fra Grønland.

Grønland hadde en varmere periode fra 1930 til 1950. Deretter ble det kaldere, for så igjen å bli varmere på nittitallet. Den siste varmeperioden har rammet både det østlige og det vestlige Grønland.

Forskere, deriblant Eigil Kaas, mener at vi mennesker må ta skylden for i hvert fall et par av de økte gradene på Grønland de siste 30-40 årene. Men mye tyder på at naturens egne mekanismer har motvirket enda sterkere varme på Grønland og i Arktis. Forskerne tror at naturen helt frem til 1990 maktet å stå imot de menneskeskapte endringene, men at naturen de siste femten årene ikke har greid å kjøle ned på samme måten som tidligere.

Alvorlig trussel

Greenpeaceskipet «Arctic Sunrise» startet første juli sin tokt rundt Grønland på Øst-Grønland. Forskertoktet startet i Nordvestfjorden ved Illoqqortoormiut og skal avsluttes i Nordvest-Grønland ved Qaanaaq, eller den amerikanske Thulebasen som stedet er bedre kjent som.

Forskerne får underveis øyenvitneskildringer fra lokalbefolkning om det som skjer på Grønland. I Illoqqortoormiut kunne borgmesteren, Erling Madsen fortelle forskerne at byen de siste fem-seks årene har opplevd synlige endringer. Isfjellene som vanligvis har vært synlige fra byen gjennom hele sommeren forsvinner nå allerede tidlig i juli. Dette er isfjell som brytes av breen innerst i fjorden. At isen har blitt borte betyr at de lokale fangstfolkfolkene ikke lenger kan dra på jakt på fjorden fordi de dyrene som følger med isfjellene også har forsvunnet.

Glasiologene ombord på Greenpeace-skipet sammenligner nå isprøver fra i sommer med prøver tatt de siste 30 årene.

Tidlig vår

Forskerne har også besøkt forskningsstasjonen Zackenberg på det nordøstlige Grønland. Zackenberg, som er verdens eneste høyarktiske forskningsstasjon, ble etablert for ti år siden. Her har forskerne de siste årene registrert en rekke store endringer i naturen, blant annet har det vært rekordhøye vårtemperaturer de siste årene.

En av forskerne på Zackenberg, Hans Meltofte, har besøkt Grønland jevnlig siden sekstitallet og har registrert en rekke alvorlige endringer. Han skriver blant annet i en rapport fra i vår at han allerede i flyet på vei til Zackenberg la merke til at våren var kommet veldig langt den 31. mai. Han sier at av de atten vårene han har tilbrakt på Grønland siden sekstitallet, har han aldri har opplevd så drastiske endringer som de siste fire årene.

Rask nedsmelting

Innlandsisen er i full gang med å smelte. Og det går raskt, faktisk ti ganger raskere enn det forskere hittil har trodd. Innlandsisen som har en størrelse på 1,7 millioner kvadratkilometer, smelter i kantene.

Det amerikanske romforskningsinstituttet NASA har gjennom mange år fulgt utviklingen på Grønland. De har vurdert nedsmeltingen fra breene langs kanten av innlandsisen til rundt en meter i året.

Seniorforsker ved Grønlands Geologiske Undersøgelser (GEUS), Carl Egede Bøgild, har utviklet automatiske målestasjoner. Og Bøgilds resultater overrasker forskerne, fordi nedsmeltingen viser seg å være ti ganger så rask som det NASA var kommet til.

Carl Egede Bøgild sier til Sermitsiaq at de undersøkelsene de har gjort viser at breene ved kanten av innlandsisen blir ti meter tynnere for hvert år.

Denne nedsmeltingen betyr samtidig at breene trekker seg tilbake. Et eksempel er Sermilik-breen på Sør-Grønland, som i løpet av de siste 15 årene har trukket seg fem kilometer tilbake og har blitt 150 meter tynnere i høyden. Den rett og slett skrumper inn i både bredde og høyde. Glasiologene mener at den raskeste nedsmeltingen skjer i nordøst og i nordvest på Grønland.

Carl Egede Bøgild sier at nedsmeltingen inngår i et svært komplisert samspill med klimaet, og at innlandsisen reagerer sakte på de klimaendringene som skjer i verden. Forskerne ved GEUS mener at kun halvparten av dagens nedsmelting kan knyttes til dagens globale oppvarming. Den andre halvparten kommer fra tidligere varme perioder.

Øker farten

Forskerne ved GEUS påpeker at innlandsisen ikke vil smelte jevnt og trutt. De viser til at hvis gjennomsnittstemperaturen ved Grønland øker med mer enn 2,7 grader, vil det starte en selvakselererende nedsmelting.

Ifølge Egede Bøgild er dette det mest oppsiktsvekkende i den ferskeste forskningen. Og han understreker at denne akselerasjonen vil fortsette selv om temperaturen og klimaet skulle stabilisere seg. De fleste klimascenariene viser at de regionale temperatursvingningene i Arktis nå ligger på over 2,7 grader. Og ser vi på konklusjonene i rapporten «Impact of a Warming Arctic», kan vi regne med at Arktis vil bli mellom fire og syv grader varmere i løpet av de neste hundre årene. Klimaforskeren Robert Corell mener at den grønlandske innlandsisen kan være smeltet i løpet av de neste 200 til 400 årene på grunn av den globale oppvarmingen. Tidligere har forskerne antatt at det vil ta minst 1000 år for den grønlandske isen å smelte.

I begynnelsen av september 2004 var det stor fest i den grønlandske turistbyen Ilulissat. Årsaken var at naturfenomenene i området, som blant annet omfatter Sermeq Kujalleq (Jakobshavn isbre) og Kangia (Jakobshavn Isfjord), ble tatt med på UNESCOS verdensarvliste.

Men det kan ha vært i siste liten. Isbreen kan være ved å miste krafta si.

I løpet av få år har brefronten trukket seg tilbake flere kilometer. Sermeq Kujalleq er kjent for å produsere de enorme isfjellene som en kan se i Diskobukten. Det var også et isfjell fra Sermeq Kujalleq som var årsaken til at Titanic gikk ned i 1912.

Hvis ikke breen igjen tar seg opp, er det fare for at den i løpet av noen år vil slutte å produsere de gigantiske isfjellene. Sermeq Kujalleq har i mange år beveget seg fremover 34 meter i døgnet og den har kalvet rundt 50 kubikkmeter innlandsis. I mer enn femti år har breens kant stått omtrent på samme sted. Men nå trekker den seg tilbake med voldsom fart.

Breen begynte for alvor å trekke seg tilbake i 1997. Sammenlignet med observasjoner fra sekstitallet hadde breen i 2003 trukket seg minst 11 kilometer tilbake. Siden 2003 skal breen ha trukket seg enda lengre tilbake, og det er observasjoner som tyder på at Sermeq Kujalleq er ved å trekke seg opp på fastlandet. Ifølge seniorforsker Ole Bennike ved GEUS, er det svært sannsynlig at det som skjer med breen kan knyttes til den globale oppvarmingen.

Rekene forsvinner

Havet vest for Grønland blir varmere. I 1990 var gjennomsnittstemperaturen på Fyllas Bank (utenfor Midt-Grønland) én grad. Undersøkelser i 2004 viste at temperaturen har økt tre grader. Ved Grønlands Naturinstitut er en ikke sikker på hva som er den egentlige årsaken til at havet har blitt varmere. Ifølge fiskeribiolog Marie Storr-Paulsen ved instituttet, er årsaken mest sannsynlig at Golfstrømmen nå går noe lengre mot nord enn tidligere.

Havtemperaturen er altavgjørende for hva som finnes av fisk og annet levende i havet. I dag er den grønlandske økonomien nærmest fullstendig avhengig av inntektene fra rekefisket i grønlandsk farvann. Med økte temperaturer vil rekene forsvinne. I så fall kan de grønlandske fiskerne håpe at torsken kommer tilbake.

---
DEL

Legg igjen et svar