Grønland smelter

Utdødde dyrearter komme opp til overflaten i den grønlandske innlandsisen og den største isbreen nord for ekvator, grønlandske Sermeq Kujalleq, har krympet flere kilometer på to år. Den globale oppvarmingen er nå synlig på Grønland.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den grønlandske innlandsisen kan være smeltet i løpet av de neste 200 til 400 årene på grunn av den globale oppvarmingen. Og smeltingen er betydelig raskere enn hittil antatt. Tidligere har forskerne antatt at det vil ta minst 1000 år for den grønlandske isen å smelte. Det er klimaforskeren Robert W. Corell som kommer med utsagnet. Corell og hans forskerkolleger tror at temperaturen i Arktis vil øke med mellom fire og syv grader i løpet av de kommende 100 årene.

Utdødd rein funnet

Og signalene er flere på Grønland om at noe er ved å skje.

En pensjonist i den grønlandske bygden Ittoqqortoormiit gjorde nylig en uvanlig oppdagelse da han var en tur ute i den grønlandske naturen. Knappe tre kilometer fra den vesle bygda fant han i isen 14 dypfrosne reinsdyrsskjeletter. Skjelettene var kommet til overflaten etter å ha vært gjemt i isen i minst 100 år. Zoologene er over seg av begeistring, fordi dette viser seg å være en utdød grønlandsk reinsdyrsart.

Biolog ved Zoologisk Museum i København, Peter Graulund, sier til avisen Politiken at dette er en sensasjon fordi dyrene nærmest er i den tilstanden som de var da de døde for mange år siden. Dyrene viser seg å ha både hår, hudstykker og sener. Selve arten døde ut for over 100 år siden, men flokken på 14 dyr har ligget dekket til av is og dermed bevart. Ekspertene undersøker nå hvor gamle dyrene kan være.

Hendelsen i Ittoqqortoormiit er et eksempel på at den globale oppvarmingen nå for alvor har begynt å smelte den grønlandske innlandsisen og isen i Arktis.

Isbre krymper

I begynnelsen av september var det stor fest i den grønlandske turistbyen Ilulissat. Årsaken var at naturfenomenene i området, som blant annet omfatter Sermeq Kujalleq (Jakobshavn isbre) og Kangia (Jakobshavn Isfjord), er tatt opp på UNESCOS verdensarvliste.

Men det kan være i siste liten at UNESCO fikk plassert området på denne listen over svært bevaringsverdige områder i verden. Undersøkelser viser nemlig at isbreen kan være ved å miste krafta si.

I løpet av få år har brefronten trukket seg tilbake flere kilometer. Sermeq Kujalleq er kjent for å produsere de enorme isfjellene som en kan se i Diskobukten. Det var også et isfjell fra Sermeq Kujalleq som var årsaken til at Titanic gikk ned i 1912.

Hvis ikke breen igjen tar seg opp er det fare for at den i løpet av noen år vil slutte å produsere de gigantiske isfjellene.

Glasiolog og informasjonssjef hos Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse, Henrik Højmark Thomsen, sier at det de har observert er svært overraskende.

– Brefronten har trukket seg betydelig tilbake, og det har kommet overraskende på oss, sier han, og kan dokumentere endringene blant annet med satellittfoto som er tatt over området de siste årene.

Truende observasjoner

I tillegg til satellittobservasjonene har det begynt å strømme inn med observasjoner fra lokale jegere og andre lokalkjente om at brefronten, det vil si det området der isen knekker og slipper fra seg de store isfjellene ut i havet har trukket seg tilbake. Bare i løpet av det siste året har ekspertene fått observasjoner som tyder på at brefronten ligger flere kilometer lengre inne i fjorden enn den gjorde for bare et år siden. Forskere målte breen sommeren 2003, og allerede i sommer kunne en konstatere at fronten lå flere kilometer lengre mot øst – eller inne i fjorden.

Forskerteamet som besøkte Sermeq Kujalleq sommeren 2003 kunne med egne øyne sammenligne satellittfotoene fra 2002 med den faktiske situasjonen sommeren 2003. De kunne konstatere at bretungen var blitt syv kilometer kortere i løpet av tolv måneder. Og sommeren i år viser at bretungen har blitt ytterligere kortere.

Forskerne tør foreløpig ikke konkludere med hva som er årsaken til det som skjer. De vet heller ikke hva det kommer til å bety at de siste observasjonene fra lokalkjente tyder på at Sermeq Kujalleq nå har trukket seg helt opp på land, slik at brefronten står på land.

Hvis dette er vedvarende vil de store isfjellene i Diskobukten være historie, fordi det er nettopp den flytende brefronten som gjør det mulig for breen å produsere de store isfjellene.

Ilulissat og Diskobukten er den viktigste turistmagneten Grønland har, og det blir brukt store ressurser på å få turister til denne delen av Vest-Grønland. I sommer har lokalbefolkningen i Ilulissat lagt til merke at de isfjellene som kommer fra Sermeq Kujalleq ser annerledes ut med en del jord og stein på seg – noe som tyder på at de ikke har snudd seg slik de gjør når bretungen ligger lenger ute i fjorden.

Glaciolog Hans Højmark Thomsen sier at det ikke er unaturlig at bretungen endres fra år til år, men større avvik er ikke vanlige.

– Siden femtitallet har Sermeq Kujalleqs front vært ganske stabil, pluss-minus to-tre kilometer. Med det som utgangspunkt er det selvfølgelig interessant hvis breen nå trekker seg betydelig tilbake, kanskje over ti kilometer. Over en lengre tidsperiode vet vi at Sermeq Kujalleq for fem tusen år siden hadde sin brefront rundt to mil fra dagens front. Og vi vet at den også har vært betydelige lengre ute i fjorden enn den er i dag.

Hans Højmark Thomsen tør i dag ikke spå om årsaken til at breen nå trekker seg tilbake. Han sier at dette er noe forskerne må se nærmere på, før de vil si noe om de store endringene.

Hvis Sermeq Kujalleq virkelig trekker seg opp på fast grunn vil det særegne med breen forsvinne, og breen vil være en av mange slike i Grønland.

---
DEL

Legg igjen et svar