Gretne gubber

Å snakke om prostitusjon og personvern samtidig, er tydeligvis ingen enkel oppgave. Det er så lett å henge seg opp i sexen. Willy Pedersen, Martin Gaarder, Camilla Jordheim Larsen og Knut Olav Åmås gjør nettopp det. Debattsidene i forrige ukes utgave av Ny Tid var nesten utelukkende viet kritikk av min kommentar fra uka før. […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Å snakke om prostitusjon og personvern samtidig, er tydeligvis ingen enkel oppgave. Det er så lett å henge seg opp i sexen. Willy Pedersen, Martin Gaarder, Camilla Jordheim Larsen og Knut Olav Åmås gjør nettopp det. Debattsidene i forrige ukes utgave av Ny Tid var nesten utelukkende viet kritikk av min kommentar fra uka før. Dessverre tok ingen av innleggene innover seg kjernen i min kritikk.

Jeg er nemlig enig med Knut Olav Åmås i at sexarbeiderne har rett til å komme med sin versjon av sin egen situasjon, og jeg har stor sympati for Samtidens forsøk på å nyansere debatten ved å vie tre lange artikler til emnet i siste utgave av tidsskriftet. Disse artiklene er spennende stemmer. Men historiene ville vært minst like gode uten forskernes ledende tone, store bilder av prostituerte Gina og detaljerte beskrivelser av kundene hennes. Og særlig hvis Martin Gaarder hadde brukt et avsnitt til å fundere over hvordan hans rolle som hvit og rik mannlig venn påvirker intervjuet med Gina.

Redaktøren øver seg på å være polemisk, og jeg stiller gjerne til disposisjon. Men når Åmås setter som betingelse for debatten i Dagsnytt Atten, at han skal ha med seg artikkelforfatter Gaarder for å fortelle hvor godt han kjenner Gina, er det et tydelig tegn på at han ikke skjønner kritikken. Det er ikke redaktørens oppgave å formidle alt slik et intervjuobjekt og en artikkelforfatter ønsker, men å foreta selvstendige, redaksjonelle avgjørelser om hva som er god presseetikk.

Jeg mener ennå at portrettet av Gina ikke burde vært publisert. Gaarder beskriver selv i artikkelen i Samtiden hvordan hun er redd for at de som har fått henne til Norge, kan skade familien hennes i Nigeria. Da Gina stilte på bildet, trodde hun at hun var på vei i dekning hos en organisasjon for traffickingofre. Nå er hun tilbake på gata. Artikkelen forteller i detalj hvordan Gina har flyktet fra norsk politi. Har Åmås ordentlig forklart henne hva Schengen betyr? Har han selv fundert på dette? Når redaktøren besvarer spørsmålene med å anklage Ny Tid for å være like ille som Samtiden, fordi vi illustrerte min kommentar med et utsnitt av portrettet med skrift over, tyder ansvarsfraskrivelsen på bevisstløs holdning.

At Åmås fastholder at anonymiseringen av kundene er total, er beviset på hvor lite han skjønner av anonymisering. Men han vil ikke høre på motargumenter. Den intellektuelle redaktøren insisterte strengt på at alle tre tilsvar mot min artikkel måtte komme både på trykk og på våre nettsider. På Samtidens nettside ligger mitt opprinnelig og de tre tilsvarene, men ingen av artiklene fra Ny Tid og Journalisten, der Kokkvold i Pressens Faglige Utvalg (PFU) støtter min kritikk av anonymiseringen av horekundene. PFU har fått kopi av en anonym henvendelse til Samtiden, i forbindelse med beskrivelsen av en Afrika-ekspert som i artikkelen oppgis med antall barn: «Dere kan ha ødelagt familier med det dere skrev. Hvordan kan dere sove om natten?». Eksperten hører i følge Samtiden hjemme i en kjent, norsk humanitær organisasjon i Oslo. Nå forklaringen fra artikkelforfatteren blir at dette gjelder flere hundre menn, faller forklaringen på sin egen urimelighet. Jeg blir bare trist. Men de gretne gubbene sover nok godt videre.

Martine Aurdal er debattansvarlig i Ny Tid

---
DEL

Legg igjen et svar