Gresk talltriksing

Greske myndigheter har i flere år meldt inn falske tall til Brussel om de årlige underskuddene på statsbudsjettet. Det er ingen bagatell for et euroland.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De olympiske lekene ble en triumf for det greske samfunnet. På forhånd var Hellas offer for en ekstremt negativ mediekampanje: «De sa vi ikke kunne gjøre det ….» Derfor var den perfekte gjennomføringen av lekene særlig velkommen.

Men triumfen kosta penger. Bare sikkerhetstiltaka skal ha kommet opp i 70 milliarder kroner – sju ganger så mye som ved lekene i Sydney fire år før.

De siste ukene har det vist seg at det også ligger andre tidsinnstilte bomber under de greske statsbudsjettene.

Den første bomba

Det begynte så forsiktig. Etter regjeringsskiftet i mars ba finansminister Giorgios Alogoskoufis i den nye borgerlige regjeringen om at EU-kommisjonen måtte se med forståelse på at sommerolympiaden ville sprenge EU-rammene for det greske statsbudsjettet. Utgiftene til olympiaden var en engangsutgift som ikke skulle gjenta seg.

Dagen etter smalt den første bomba: statsminister Costas Karamanlis varsla at underskuddet på statsbudsjettet kunne bli i 5,3 prosent i 2004. Det ville skyve den greske statsgjelda opp i 112 prosent av bruttonasjonalproduktet – langt over EU-taket på 60 prosent.

All skyld ble lagt på den sosialdemokratiske regjeringa som tapte valget i mars. Den hadde varsla et underskudd i 2004 på 1,2 prosent og ei statsgjeld ved slutten av året på under 100 prosent av bnp.

Innstramning varsles

EU-kommisjonen forlangte at den greske regjeringen måtte sette inn øyeblikkelige innstramningstiltak, og finansminister Alogoskoufis lovte at budsjettunderskuddet skulle ned til 2,8 prosent i 2005.

Dette løftet til Brussel skapte sjokkbølger i det greske samfunnet, så statsminister Karamanlis tok TV-skjermen i bruk for å forsikre om at innstramningen skulle skje gjennom «rådslagninger, ikke overraskelsesangrep, gjennom dialog og ikke konfrontasjon». Viktigste tiltak ville bli økt fart i privatiseringene, kamp mot korrupsjon og skattesnyteri, lavere bevilgninger til militærvesenet og en del andre offentlige formål.

Den andre bomba

Ei uke seinere smalt den andre bomba, og det smellet var verre: Greske myndigheter har hvert år etter 2000 rapportert om langt lavere underskudd på statsbudsjettet enn de faktiske. I 2003 var underskuddet 4,6 prosent – og ikke 1,7 prosent slik det opprinnelig ble rapportert. I gjennomsnitt har de rapporterte underskuddene vært to prosentpoeng for lave.

Det kan bety at Hellas så godt som hvert år siden landet kom med i EUs pengeunion har brutt det hovedkravet som alle euroland er pålagt – det å holde underskuddet på statsbudsjettet under tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

Kan EU-regjeringene stole på hverandre?

Å jukse bort to prosent av bruttonasjonalproduktet er ikke småtteri. Det svarer til de samlede verdiene av sju dagers produksjon av varer og tjenester i det greske produksjonslivet.

For valutaunionen ØMU er det verre hva slags signal grekerne sender: hvilken tillit kan euroregjeringene heretter ha til hverandre – og hvilken tillit kan euroen ha på internasjonale valutamarkeder dersom en ikke kan stole på at EU-statene følger de reglene som skal sikre euroen som internasjonal valuta?

Statistisk arkeologi

Den greske regjeringen har ikke sagt noe om hva som skjedde i 1998 og 1999. Det var de åra som var avgjørende for om Hellas skulle få bli med i EUs valutaunion, og Hellas lå etter greske tall svært nær de grensene som var satt for å bli medlem.

Generaldirektøren for Eurostat, EUs statistiske sentralbyrå, har varsla at han sender «statistiske arkeologer» til Aten for å undersøke om talla for 1998 og 1999 også var feilaktige.

Generaldirektøren ba samtidig om at staben hans må økes kraftig: EU kan ikke lenger stole på tall som kommer fra medlemsstatene. For det har jo hendt før: I 2002 ble det avslørt at underskuddet til Portugal ikke var én prosent, men fire prosent.

Krav om uavhengig kontroll

Men det er EU-kommisjonen som har ansvaret for å overvåke budsjettsituasjonen i de enkelte medlemsland. Det hevdes at Kommisjonen ikke har så mye som èn person per medlemsstat til å gjøre denne jobben. Krav om et hundretall nye overvåkere er allerede reist.

Et annet forslag er å opprette uavhengige budsjettkontor i hvert medlemsland, kontor som har til oppgave å lage rapporter og analyser som korrektiv til det som regjeringene sender ut.

Norske fylkesmenn har som viktig oppgave å passe på at økonomien i kommuner og fylkeskommuner ikke løper løpsk og rammer balansen i den nasjonale økonomien. Men det er nok ikke like lett å trikse med talla for kommunene i den norske valutaunionen.

---
DEL

Legg igjen et svar