Grenser for monokultur


Forfatterne av boken "Gode formål - gale følger?" vil sette "grenser for flerkultur". Spørsmålet er om det ikke skal finnes grenser for monokultur.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2003-03-26

Den gang jeg gikk på videregående skole, hadde jeg en lærer i idéhistorie som var av den konservative sorten. Han var pinsevenn, og det ble antatt at han stemte Frp. Ettersom dette var en “blå” skole, der i hvert fall flesteparten av elevenes foreldre stemte Høyre eller Frp, var det noe varierende hvordan idéhistorielærerens synspunkter ble mottatt. Motstanden kom først og fremst fra meg selv og skolens ene RUer.

Ved en anledning hadde imidlertid hele hopen fått nok, da læreren under en diskusjon om rasisme, imperialisme og kolonialisme nærmest i desperasjon spurte: “Det at jeg mener at norsk kultur er høyerestående i forhold til alle andre kulturer, gjør meg da ikke til rasist!?”.

Ikke overraskende var det kontante svaret fra en samlet klasse: “Jo!”

Kommunikasjon

Tidvis undres jeg over om det finnes et betydelig generasjonsskille i debatten om innvandring og innvandrere, og ikke minst om hva som er “norsk kultur”, “innvandrerkultur”, “europeisk kultur”, “pakistansk kultur” og så videre. Mest framtredende blir det nettopp når man forsøker å skille mellom “oss” og “dem”. For mange som har vokst opp med at Norge er et flerkulturelt samfunn, i den forstand at Norge ikke har en blankslipt enkeltstående kultur med klare grensemerker overfor andre kulturer, blir eldre generasjoners forsøk på å trekke grenser og dele i grupper meningsløse.

Å lese Sigurd Skirbekks bidrag til boken Gode formål – gale følger?, eller Ottar Brox’ bitre forsvar for boken i forrige ukes Ny Tid, gir meg en intens følelse av at kommunikasjonshindringer over generasjonene som følge av grunnleggende forskjellig virkelighetsforståelse ikke bare er et problem i innvandrerbefolkningen.

Abonnement halvår kr 450

Typisk norsk?

Et påfallende eksempel finner vi i Brox’ artikkel i Ny Tid, der han stiller spørsmålet: Hva er galt med å ta vare på viktige norske verdier, når disse spesifiseres som “mindre sosial ulikhet, kriminalitet og fattigdom enn i mange andre land? Nei, det er ingenting galt i å ta vare på disse verdiene. Snarere tvert imot er Brox og jeg enige om at disse verdiene er verdt å forsvare. Det er heller ingenting galt i å peke på forhold som kan bidra til en negativ utvikling når det gjelder ulikhet, kriminalitet eller andre problemområder – for eksempel når Brox’ i den nevnte boken argumenterer for at økt arbeidsinnvandring vil skape en ny underklasse i Norge, og at dette …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)