Grenser med grenseløs vold

Recce Jones: Violent Borders. Refugees and the Right to Move. Verso Books, 2016

Staten har alltid prøvd å hindre folk å bevege seg fritt og ubundet. Men er ikke mennesket egentlig nomadisk i sitt vesen?

Henning Næss

Violent Borders Refugees and the Right to Move

Recce Jones

Verso Books, 2016

Violent Borders. Refugees and the Right to Move handler om forholdet mellom flyktninger, nasjonalstaten og menneskerettighetene. Ifølge menneskerettighetene har alle mennesker rett til å reise fra sitt eget land til et hvilket som helst annet land, og hjem igjen. Men dette gjelder ikke for flyktninger. Er ikke flyktningen et menneske? Jo, men hun er statsløs. Og da gjelder flyktningkonvensjonen, som ikke forplikter stater til å ta imot statsløse mennesker. Derfor er det opp til hver enkelt stat å vurdere om en asylsøker går inn under definisjonen i flyktningkonvensjonen, og dermed har krav på beskyttelse. Konvensjonens krav er at et menneske må krysse en internasjonalt anerkjent grense for å kunne kalles en flyktning. Mange som er på flukt, får derfor aldri status som flyktninger.

Agamben. Boken begynner med å stille følgende spørsmål: Hvorfor har staten alltid vært en fiende av folk som vil bevege seg fritt og ubundet? Er ikke mennesket egentlig nomadisk i sitt vesen?

I Midler uten mål skrev Georgio Agamben: «I nasjonalstatens system viser de såkalt ukrenkelige og uomtvistelige menneskerettighetene seg å være blottet for enhver form for beskyttelse i det samme øyeblikket det ikke lenger er mulig å oppfatte dem som rettigheter for borgerne av en stat (…) Det er på tide at vi slutter å betrakte Menneskerettighetserklæringene fra 1789 som en utbasunering av evige metarettslige verdier (…) Når en flyktning utgjør et så forstyrrende element innenfor nasjonalstatens system, er det først og fremst fordi han eller hun ved å bryte opp visker ut likhetstegnet mellom menneske og borger.»

Stengsler. Hvilken status og hvilke rettigheter en flyktning skal ha, er og blir et alvorlig menneskerettighetsproblem. Hva i all verden skal vi gjøre med dem? Her og nå kan man selvsagt henvise til Menneskerettighetserklæringen, men den enkelte stats suverenitet gjør det vanskelig å gripe effektivt inn for å forhindre menneskerettighetsbrudd overfor folk som er på flukt, spesielt for dem som ikke har eller får status som flyktninger.

Boken viser at cirka 14 millioner mennesker var på flukt på grunn av krig i 2015, det største antallet siden andre verdenskrig. Det er denne bokens klart uttalte mål å undersøke forholdet mellom staten og mennesker på flukt. Boken går dypt inn i problemet med alle de voldelige handlingene som utspiller seg ved Europas landegrenser. Boken tar utgangspunkt i den økende mengden gjerder og stengsler som har blitt bygget ved Europas grenser de siste årene, og hva dette betyr for behandlingen av de flyktende. Vi lever i en verden med en global immigrasjonskrise: «The first chapter asks why the European Union, which was once at the forefront of opening internal borders to free movement, became the locus of the current crisis, as more than 23 000 people lost their lives at its borders from 2005 to 2015.»

Deretter tar boken opp problemet med bygging av gjerder langs den meksikansk-amerikanske grensen.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.