Grenseløse vendinger


Göran Sonnevis seneste diktsamling viser en stor poet langt ute i livet.

Novelist & book reviewer.
Email: gregnidaros@hotmail.com
Publisert: 2017-10-12
Sekvenser mot Omega
Forfatter: Göran Sonnevi
Albert Bonniers Förlag, Sverige

Göran Sonnevi skyr aldri kompleksitet i sin poesi – den er hele tiden til stede i diktene hans. Likevel åpner hans siste diktsamling Sekvenser mot Omega med en nokså enkel observasjon av en sommerfugl, et grep han gjentar mange ganger utover i boken. Han identifiserer og beskriver insekter, fugler og blomster som deler av det kaotiske og sammensatte i verden – som når han registrerer at stadig færre enkeltarter er å se, og dermed at det skjer store og dramatiske forandringer i naturen. Blikket på fauna og flora fungerer som holdepunkter under lesningen, og sier mye om Sonnevi som en lidenskapelig, men samtidig nøkternt iakttaker når disse skapningene dukker opp foran eksempelvis ham og hans kjære.

Det uendelige. Man merker at Sonnevi nærmer seg slutten av livet – «omega» er også siste bokstav i det greske alfabetet. Omega står med andre ord for avslutningen, enden – og innen matematikk, som Sonnevi tydeligvis kjenner godt, symboliser «omega» visstnok uendeligheten. Og diktene har noe uendelig over seg; enkelte løper over mange sider og dekker alt fra Sverigedemokratene, IS, militærkuppet i Egypt i 2013, et kurdisk-irakisk flyktningnabopar, folkemordet på armenerne i 1915, syke og døende venner, familie, månefasene på sommerhimmelen, tiggere i Stockholm og Istanbul. Sonnevi har ingen grenser når det gjelder hva språket kan dukke ned i og fange opp, men han unngår konsekvent trivialiteter. Tonesprangene og klangene i poesien utsondrer et klart og tydelig alvor, noe man hører når Sonnevi leser opp (flere opptak er å finne på YouTube). Stemmen hans er rolig, kontrollert og dempet, men aldri tonløs eller kjedelig – man skjerper ørene mens man lytter. Sonnevi, som nå nærmer seg 80, ser at flere og flere rundt seg dør. Han skriver om disse døde, men også om levende venner; om familien og om dikterkolleger. Hölderlin, Ezra Pound, Simone Weil, Homer, Martin Heidegger, Paul Celan er blant de sistnevnte. Sonnevi pendler frem og tilbake i (litteratur)historien, og særlig behandler han Holocaust gjennom sitt blikk på Heidegger og Pounds antisemittisme på den ene siden, og jødiske Paul Celan, hvis foreldre ble drept i en nazistisk dødsleir, på den andre. Tiden føyer de tre sammen – samtidig er tiden også omega, avgrunnen som for alltid vil skille dem fra hverandre. Sonnevi gjør ingen forsøk på å forsone disse radikalt forskjellige tenkerne – men vender seg isteden fra …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)