Grenland verker etter gass

Industrien i Grenland trenger mer gass, og får støtte fra lokalbefolkningen. Langt inn i SV og RV finner vi ihuga representanter som er overbeviste om at det bør bygges en gassrørledning til Grenland. I Grenland er folk redd det vil forsvinne tusenvis av arbeidsplasser hvis Stortinget sier nei til gass til Grenland.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Midt i Langesund sitter Jan Erik Gyllensten på rådhuset. Han er ordfører i Bamble kommune. Kommunen som er et sommerferieparadis for de som liker sjø, øyer og god stemning huser også en av Norges storsatsinger på industri – petrokjemianleggene på Rafnes. Her er den viktigste arbeidsplassen Borealis, som produserer plast til dashbord og liknende.

Borealis ligger på Rafnes ved Frierfjorden med utsikt over til Herøya-anlegget i Porsgrunn kommune på andre siden av fjorden.

Gass som en mulighet

Stortinget bestemte i 1974 at Rafnes-området skulle være et nasjonalt satsingsområde på petrokjemisk industri. Bakgrunnen for vedtaket var at landets ledende politikere mente at Norge ikke kun skulle være en råvareeksportør i forbindelse med at olje- og gassnasjonen tok form. Herøya var Vannkraft-Norges storsatsing på industri på 1920-tallet. Med rafnes skulle de nye energikildene nyttiggjøres til fordel for nasjon og folk.

Gyllensten drømmer om et gassrør som skal komme i land litt sørøst for rådhuset i Bamble. Her ønsker ordføreren, som også er leder for Telemark Gassforum, at et kombinert tørr- og våtgassrør skal komme opp av havet. Gassen skal komme fra Kårstø-anlegget i Rogaland og sikre dagens industriarbeidsplasser i Grenland – og kanskje skape noen nye også.

Gasskameratene i Grenland begynte for noen år siden å undersøke mulighetene for å få gass til regionen. Da ble det diskutert to muligheter. Den ene var en rørledning som skulle forsyne det svenske-finske markedet med gass. Den andre muligheten var at Polen skulle kjøpe store mengder gass. Begge disse prosjektene ble presenterte som miljøprosjekter fordi de skulle erstatte svensk-finsk atomkraft og polsk kullkraft med den mindre miljøskadelige gassen. Begge planene ble lagt i skuffen – og der blir de inntil videre. Disse to rørledningene skulle kun transportere tørrgass.

Det ville vært mulig å legge et gassrør fra det nordiske eller polske røret til Grenland. Men Grenland-industrien ser i dag på denne muligheten som lite realistisk. I stedet vil de ha et kombinert rør som kan få både tørr- og våtgass frem til Grenland. Denne rørledningen skal gå direkte fra Kårstø og på havbunnen forbi Kristiansand og inn til Bamble.

Trenger råvarer

I Grenland trenger Borealis store mengder våtgass til sin produksjon. På den andre siden av fjorden bruker gjødselfabrikken til Hydro også våtgass. Men Hydro-fabrikken kan uten de store endringene legge om sin produksjon slik at de i stedet bruker tørrgass. Tørrgass avgir i denne prosessen mindre CO2 enn våtgass.

Mens våtgass kan transporteres på båt, finnes det i dag ikke teknologi til å komprimere tørrgassen slik at den lar seg pumpe om bord i en båt i slike mengder at det vil lønne seg. Denne teknologien finnes i dag på tegnebordet, men eksperter tror ikke at dette er realistisk innenfor en periode på 10-15 år.

– Og da er det for sent for industrien i Grenland, sier ass. direktør Per Wold i Hydro Porsgrunn Industri Park.

– Vi trenger en garanti for at vi kan få mer gass til industriell bruk i Grenland så raskt som mulig. Hvis myndighetene velger å utrede i stedet for å garantere at vi får tilgang på mer gass da vil tusenvis av arbeidsplasser forsvinne fra Grenland i løpet av en periode på fem til syv år.

Wold hevder at dette ikke skal ses på som en trussel, men som et faktum. Han viser til Borealis som skal oppgradere fabrikken på Rafnes, men det avhenger av at de sikres gass til en pris som svarer til det konkurrentene må gi i Europa ellers. Borealis vurderer å bygge ut i andre land hvis ikke rammebetingelsene i Grenland blir bedre. Det vil bety at Borealis over tid vil trappe ned aktiviteten i regionen.

Per Wold påpeker at det bør være et tankekors hvis Stortinget ikke ønsker å satse på industrien i Grenland, kun knappe 30 år etter at de utpekte samme området som Norges viktigste industrisatsing knyttet til gass- og oljeproduksjonen i Nordsjøen.

Men hva er det som gjør at gasstilhengerne mener at Grenland er et fornuftig gassatsingområde?

Telemark kan vise til en solid industrihistorie som hadde sin begynnelse i Rjukan-fossen og kraftverket som ble bygget der for rundt 100 år siden. Herøya i den sørøstlige delen av Telemark ble raskt utpekt som området for den store industrireisingen i fylket. I dag bor rundt 100.000 i Grenland kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan – eller rundt 2,2 prosent av hele Norges befolkning.

Det vil koste minst 40 milliarder kroner å bygge opp en tilsvarende industriell klynge som Grenland i dag har. I dette beløpet inngår både infrastruktur og prosessanlegg. I tillegg til de store bedriftene på Rafnes og Herøya som Borealis, Noretyl, Eramet (tidligere Elkem) og Norsk Hydro så huser Grenland også sementfabrikken til Norcem i Brevik og Norske Skogs fabrikk i Skien, Union. Dette er alt fabrikker innen kraftkrevende industri som i dag bruker en kombinasjon av vannkraft og olje til å drive anleggene. Gass brukes kun til industriell bruk, det vil si som en råvare til produksjon av andre varer som plast eller gjødsel. Prosessindustrien i Grenland står for seks prosent av vår industrieksport.

Industrien på Rafnes og Herøya bruker like mye vannkraft som de 100.000 innbyggerne i Grenland bruker på et år.

Direkte ansatte i disse bedriftene er mellom 5.000 og 6.000 personer, hvorav 2.300 er knyttet til den petrokjemiske industrien på Rafnes. I tillegg kommer alle underleverandørene og andre selskaper som på ulik måte og i ulik grad lever av å tilby tjenester til denne industrien.

Investeringene

Telemark Gassforum har fra sitt ståsted lagt frem en del beregninger på hvor mye en gassinvestering vil koste og hvor mye den kan gi tilbake til samfunnet i form av jobber og avkastning ellers.

– Vi tror at det kan komme rundt 800 nye arbeidsplasser i Grenland-området. Dessuten vil det være bruk for ca. 5.000 personer til å bygge den nye rørledningen og landanleggene knyttet til denne. Leverandørindustrien i Grenland kan regne med at det nye røret vil gi en antatt verdiskaping på i underkant av 300 millioner kroner i året, sier Gyllensten.

Alt i alt beregner Telemark Gassforum at det kan investeres opp mot 25 milliarder kroner i gassrørledningen og i industrianlegg i begge ender av ledningen. Selve kombirøret mellom Kårstø og Grenland vil koste 3,75 milliarder kroner. Her er medregnet et anlegg som skal dele gassen i våtgass og tørrgass på Rafnes.

Til sammenligning jobbes det med å inngå et samarbeid om den såkalte englandskabelen, Nordic Sea Interconnector. Kabelen skal forsyne det britiske markedet med gass, samtidig som den skal fungere som en tørrårssikring for det norske markedet av elektrisk strøm. Englandskabelen vil koste 7,5 milliarder kroner å bygge.

For ordføreren i Bamble er det en selvfølge at det er bedre å investere i gass til Grenland, enn til en dyr englandskabel.

– Gass til Grenland vil øke konkurransedyktigheten for norsk industri, den skal foredle rundt tre prosent av den norske gassen og vil årlige skape verdier for næringsliv og samfunn på rundt fire milliarder i året. Det må da være bedre å skape arbeidsplasser i Norge enn å eksportere gassen til England og siden kjøpe den tilbake som foredlet og dyr strøm.

CO2-håndtering

Gassdebatt i Norge er ofte knyttet til diskusjonen om gasskraftverk. Telemark Gassforum avviser at de i det hele tatt har tatt gasskraftverk i betraktning i forbindelse med planene om gass til Grenland.

Bamble-ordføreren sier at det i deres planer utelukkende er sikring av industrien i regionen og mulighetene for å utvikle ny industri i Grenland som er drivkraften.

– For oss er dette et spørsmål om Grenland skal være liv laga som landets viktigste industriområde, eller om vi nå må starte nedbyggingen av industrianleggene i Bamble og Porsgrunn.

Verken Per Wold eller Jan Erik Gyllensten avviser at det kan komme gasskraftverk i Telemark eller andre steder på Østlandet, men de hevder hardnakket at den planen de jobber med ikke er avhengig av at et gasskraftverk henger i den ene enden av prosjektet.

– Industrien i Grenland trenger ikke et gasskraftverk, den trenger utelukkende gassen, sier Per Wold.

Men det gassrøret som planer er om har en så stor kapasitet at det kan lever gass til andre deler av Østlandet, og her er Østfold den mest aktuelle mottakeren av gassen. Om Østfold trenger gassen til industrien eller kraftnettet vil Telemark Gassforum ikke ha noen mening om.

– Det er ikke aktuelt å bygge gasskraftverk i Norge som ikke kan håndtere CO2 på en miljøvennlig måte. Derfor er dette ikke aktuelt å diskutere den saken nå. Når og om vi får slike kraftverk avhenger av teknologien, og det er lite som tilsier at vi har den teknologien på plass i løpet av de neste 10-15 årene, sier Per Wold.

Han håper i stedet at aktiv satsing på forskning i tilknytning til anleggene på Rafnes og Herøya kan være med til å finne nye måter til å bruke gass på og kanskje også være med på å utvikle måter å håndtere CO2-utfordringen på i fremtiden.

SV vil ha gass

De politiske partiene i Telemark har i månedsvis jobbet for å få sine representanter i Stortinget til å gå inn for gassrør til Grenland. I dag er det et enig politisk landskap vi ser i Telemark. Alle partiene går inn for å få gassen til regionen.

I Telemark SV har de jobbet iherdig for å få flertallet på Stortinget til å gå inn for at Grenland skal kunne bruke gass fra Nordsjøen til industriell produksjon.

– Vi opplevde at partiledelsen satte døra på gløtt i gassaken under landsmøtet i Tromsø, sier Carmen Lunde, nestleder i Telemark SV. Hun bor i et gammelt hus bare et par hundre meter fra Porsgrund Porselænsfabrik som denne uken varslet at de vil si opp mellom 50 og 100 ansatte.

– Det er kjempeviktig for hele Telemark at vi sikrer industriarbeidsplassene her i Grenland. Vi har mistet tusenvis av arbeidsplasser, og det kan bli mange tusen flere arbeidsledige hvis ikke Stortinget sikrer industrien tilgang på råvarer, sier Carmen Lunde Hun føler at partiledelsen har hatt vanskelig for å høre etter det de har hatt å si i fylkespartiet og fra de lokale SV-politikerne.

Hun innrømmer at det ikke er rart at SV-representantene på Stortinget er skeptiske når de hører ordet gass.

– Vi har hatt en vanskelig debatt om gasskraftverk, og SV er imot at det bygges slike kraftverk, men det er viktig å huske på at vi ikke snakker om gasskraftverk i det hele tatt i denne saken. Vi trenger gassen til industrielt bruk, og ikke til å produsere kraft, sier Carmen Lunde.

Hun var en av de rundt 7000 deltakerne i demonstrasjonen februar som krevde at det åpnes for en gassrørledning til Grenland.

– Vi står samlet om dette kravet. Vi har mistet nok arbeidsplasser, og krever at vi nå sikres fortsatt drift av industrianleggene på Rafnes og Herøya.

SVs stortingsgruppe skal i et møte den 19. mars avgjøre hvilket standpunkt de skal ha til en gassrørledning til Grenland. Etter planen skal Stortinget behandle gassmeldingen den 27. mars. I den forbindelsen vil spørsmålet om gass til Grenland også bli vurdert av Stortingspolitikerne – og muligvis vil de si ja eller nei til utbygging av gassrørledningen fra Kårstø.

---
DEL

Legg igjen et svar