Green Deal for Europa
EUROPA Den 11. desember presenterer Europakommisjonen den mye omdiskuterte Green Deal.
Publisert: 2019-12-02
A European Green Deal består av en rekke tiltak som skal iverksettes for å at EU skal fjerne klimagassutslipp innen 2050. Arbeidet skal ledes av Kommisjonens visepresident, hollenderen Frans Timmermans.
Foreløpig består Green Deal av 75 punkter – med ditto aksjonsplaner, arbeidsprogram og revideringer av eksisterende lover. Men også mye nytt, som bl.a. avlegging av ed om: ‘Do no harm’ for næringsliv og sivile samfunn. Den kontroversielle klimatollen glimrer med sitt fravær – det gjør også målsetning om Hydrogen-økonomi, foreløpig. Her følger hovedpunktene fra siste ukes lekkete disposisjonen – eller rettere sagt timeplan:
En egen lov – antakeligvis i form av et direktiv, om klimanøytralitet vil bli lagt frem. Dette er komplisert, da begrepet nøytralitet betyr at sektorer med fortsatt utslipp av klimagasser må oppveies med sektorer i minus. Det betyr inkludering av karbon-negative løsninger som å brenne biomasse med karbonfangst- og lagring.
Reviderte mål
I oktober 2020 legges frem reviderte 2030-mål for forbruk av fornybar energi, kvotehandel, innsatsfordeling og energieffektivisering.
Det reviderte forslaget vil baseres på summen av hvert lands nasjonale planer. Oppstår det et gap mellom totale utslippsnivå og målet om 50 eller 55 prosents kutt i 2030, vil Kommisjonen komme med anbefalinger til hvert land – eller vurdere juridisk bindende mål.
I og med at Norge nå er en del av EUs klimatiltak er det desto viktigere at Regjeringen sender Norges planer inn til ESA og Kommisjonen – og ikke sjalter ut energi-delen slik UD og OED ønsker fordi de er redde for presedens innenfor energifeltet. Det er en dårlig måte å utnytte handlingsrommet i EØS.
I mars skal også ‘action plan’ for sirkulærøkonomien legges frem. Likeledes for eco-design-direktivet og en ny strategi for å redusere utslipp fra IKT-sektoren. Det snakkes om en ‘renovasjons-bølge’ for eksisterende bygg-masse samt strategi for tilrettelegging av ny industri.
Statsstøttereglene for miljø og energi skal revideres – et arbeid som er allerede kommet langt. Her vil tidligere aksept for offentlig støtte til infrastruktur for gass bli vurdert foruten kompensasjon for indirekte CO2-utgifter til …
Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
