«Gravejournalistikken er truet»

OSSEs representant for pressefrihet og FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, er bekymret for den økende overvåkningstrusselen mot journalister.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

På et åpent seminar i Oslo om overvåkning og ytringsfrihet, arrangert av blant annet Norsk PEN, innrømmet Dunja Mijatovic at slike strategier ikke er nok for å løse problemet. «Jeg har fått nok av gode dokumenter og papirer som redder regjeringenes ansikter,» fortalte Mijatovic til forsamlingen. I etterkant av møtet utdyper hun standpunktene sine overfor Ny Tid: «Truslene mot pressefriheten har definitivt økt de siste årene, spesielt i etterkant av terrorangrepene i fjor,» sier Mijatovic. «Angrepene ser ut til å ha skapt et momentum for politikere i Vesten til å utvide sine fullmakter. Vi ser at land vedtar lover som åpner for vidtrekkende innsamlinger av store mengder metadata, som kan avsløre journalistiske kilder.»
Metadata inneholder informasjon om hvem som snakker med hvem på nett eller mobil, når de snakker sammen og hvor de befinner seg. Denne informasjonen er ofte nok til å gjette seg frem til innholdet i en samtale også.

Rolfsen-saken merkes internasjonalt. «Problemet med masseovervåkning, enten det er på ulovlig vis eller på basis av nye og mer invaderende lovhjemler, er hvordan man kan sikre konfidensialitet for kildene,» fortsetter Mijatovic. «Dette gjør det spesielt vanskelig å avsløre saker av offentlig interesse innen nasjonal sikkerhet, politi og etterretning, hvor informasjonen er sensitiv, men ikke nødvendigvis hemmeligstemplet. Byråkrater og andre varslere avstår fra å dele informasjon med journalister på grunn av risikoen for at digitale spor kan bli liggende igjen. Og journalister er blitt så opptatt av hvordan de kan skjule sine spor at de ender opp med å føle seg som spioner i stedet for journalister.»
Til tross for den generelle negative trenden ser Mijatovic et lyspunkt i høyesterettsdommen til fordel for Ulrik Imtiaz Rolfsen, dokumentarfilmskaperen som fikk materialet sitt konfiskert av PST. «I jobben min ser jeg at overvåkning av journalister i økende grad utgjør en trussel mot gravejournalistikk, til tross for veldig klare domsavsigelser på området fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Land benytter også i økende grad strafferettslige tiltak eller sikkerhetslovgivning for å omgå det tradisjonelle vernet av journalister, og ransaker redaksjoner og journalisters hjem for å konfiskere upublisert materiale,» forteller Mijatovic. «Dette er steg mot et autoritært regime. Den norske høyesterettsavgjørelsen i Rolfsen-saken, som jeg applauderte offentlig og satte opp som et eksempel til etterfølgelse, var viktig fordi den også anerkjente hvor viktig det er å beskytte kildematerialet.»

Byråkrater og andre varslere avstår fra å dele informasjon med journalister på grunn av risikoen for at digitale spor kan bli liggende igjen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.