Hersh gav oss fortellingene om My Lai-massakren (1968), Abu Ghraib-torturen (2004) og kritiske fortellinger om mordet på Bin Laden (2011). Dette er bare tre topper i det store landskapet Hersh har etterlatt seg i moderne journalistikk. Og ennå har han ikke gitt seg – i en alder av 83 år.
I sine glansdager, som Hersh skriver om i boken Reporter (2019): «Det var ingen ‘ekspertpaneler’ eller journalister på kabel-TV som innledet alle besvarelser med de to mest drepende ordene i mediene – ‘jeg tror’. Vi drukner i fake news, overdrevet og ufullstendig informasjon, falske påstander i en uendelig strøm fra dagsaviser, fjernsyn, sosiale medier og presidenten vår».
«Jeg har alltid trodd at det var avisenes oppgave å lete frem sannheter og ikke bare referere debattene om dem.»
Hersh
Vi kunne ha lagt til selvutnevnte og kommersielle sannsigere, tenketanker og skravleklassens ideologiske meningsytrere. I frykt for å tråkke feil setter redaksjonene sannhetsarbeidet ut til «eksperter».
Hersh er ikke redd for å kritisere . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
