FOTO: picjumbo.com

Gourmeten og fremtiden

Det grønne skiftet i jordbruket er på vei. Snart kan cellene fra én ku produsere 175 millioner burgere, og gårdene vil dirigere maskinparken fra nettbrettet. 

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 15.12.2016

Det vakte stor oppsikt da det anerkjente britiske medisintidsskriftet The Lancet i april 2016 publiserte de nyeste tallene for verdens fedmetilstand. Mer enn hver åttende voksne person lider nå av fedme – dobbelt så mange som i 1975. Øynasjonene Polynesia og Mikronesia ligger på toppen. Deretter følger engelskspråklige høyinntektsland som USA og Storbritannia.

Utviklingen går i samme retning her hjemme. Omtrent to tredjedeler av den voksne, norske befolkningen er overvektige, og rundt 22–23 prosent lider av fedme. Den globale overvektsbølgen fører til økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, leddsmerter og slitasjegikt.

Professor ved Maastricht universitet Mark Post viser frem verdens første laboratoriefremstilte burger. FOTO: AFP PHOTO / PRESS ASSOCIATION / DAVID PARRY

Samtidig går nesten 800 millioner mennesker sultne til sengs hver dag. Vi må med andre ord klare å spise riktigere, kanskje verdsette maten mer, samtidig som vi produserer nok der det trengs.

Tradisjonen vinner frem. Globalborgeren lever likevel lenger, og her hjemme har vi hatt en nedgang i hjerte- og karsykdommer. Men hvis fedmeepidemien fortsetter, står utviklingen i fare for å reverseres. Dette skjer allerede i fattige lag av befolkningen i USA og i Storbritannia. Hverdagsaktivitetene våre reduseres gradvis, mens energiinntaket forblir det samme – eller øker. Da blir energioverskuddet konstant. Hvor lenge vil norske helsemyndigheter ta regningen?

Forskning viser at en diett basert på ferdigmat og mye fett fører til høyere grad av depresjon og angst. Derfor vil medisinen og psykologien ønske å fremme det som omtales som «tradisjonelt kosthold» fra middelhavsområdet, Japan og nå også Skandinavia. Det nordiske kjøkken har fått sin renessanse. Michelin-stjernene følger med. Vi spiser faktisk mer langsomme karbohydrater her til lands enn mange andre steder. Rotfrukter og andre grønnsaker holder stand. Og vi blir langsomt mer og mer bevisste hva vi spiser. Vi begynner å dyrke våre egne bakhager og blir bønder i byen – også i Oslo. I et av byens travleste byggekryss Bjørvika styrer nå en bybonde med egen seter og dyrehold.

Jamie Olivers tv-program Food Revolution brer om seg. Her lærer han barn og deres foreldre å lage mat. Denne kampanjen er først og fremst rettet mot USA for å endre amerikanernes kosthold. USA er taperen på alle fronter, med over 45 millioner fattige på matkuponger. I underklassens bydeler går det ikke i grønnsaker, men de dårligste variantene av fast food. Jeg har selv syklet rundt i noen av de mer belastede stedene i Washington og sjekket matutvalget i lokalbutikken. Det var good morning, økt BMI.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/gourmeten-og-fremtiden/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.