Gourmeten og fremtiden

Det grønne skiftet i jordbruket er på vei. Snart kan cellene fra én ku produsere 175 millioner burgere, og gårdene vil dirigere maskinparken fra nettbrettet. 

FOTO: picjumbo.com
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Det vakte stor oppsikt da det anerkjente britiske medisintidsskriftet The Lancet i april 2016 publiserte de nyeste tallene for verdens fedmetilstand. Mer enn hver åttende voksne person lider nå av fedme – dobbelt så mange som i 1975. Øynasjonene Polynesia og Mikronesia ligger på toppen. Deretter følger engelskspråklige høyinntektsland som USA og Storbritannia.

Utviklingen går i samme retning her hjemme. Omtrent to tredjedeler av den voksne, norske befolkningen er overvektige, og rundt 22–23 prosent lider av fedme. Den globale overvektsbølgen fører til økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, leddsmerter og slitasjegikt.

Professor ved Maastricht universitet Mark Post viser frem verdens første laboratoriefremstilte burger. FOTO: AFP PHOTO / PRESS ASSOCIATION / DAVID PARRY

Samtidig går nesten 800 millioner mennesker sultne til sengs hver dag. Vi må med andre ord klare å spise riktigere, kanskje verdsette maten mer, samtidig som vi produserer nok der det trengs.

Tradisjonen vinner frem. Globalborgeren lever likevel lenger, og her hjemme har vi hatt en nedgang i hjerte- og karsykdommer. Men hvis fedmeepidemien fortsetter, står utviklingen i fare for å reverseres. Dette skjer allerede i fattige lag av befolkningen i USA og i Storbritannia. Hverdagsaktivitetene våre reduseres gradvis, mens energiinntaket forblir det samme – eller øker. Da blir energioverskuddet konstant. Hvor lenge vil norske helsemyndigheter ta regningen?

Forskning viser at en diett basert på ferdigmat og mye fett fører til høyere grad av depresjon og angst. Derfor vil medisinen og psykologien ønske å fremme det som omtales som «tradisjonelt kosthold» fra middelhavsområdet, Japan og nå også Skandinavia. Det nordiske kjøkken har fått sin renessanse. Michelin-stjernene følger med. Vi spiser faktisk mer langsomme karbohydrater her til lands enn mange andre steder. Rotfrukter og andre grønnsaker holder stand. Og vi blir langsomt mer og mer bevisste hva vi spiser. Vi begynner å dyrke våre egne bakhager og blir bønder i byen – også i Oslo. I et av byens travleste byggekryss Bjørvika styrer nå en bybonde med egen seter og dyrehold.

Jamie Olivers tv-program Food Revolution brer om seg. Her lærer han barn og deres foreldre å lage mat. Denne kampanjen er først og fremst rettet mot USA for å endre amerikanernes kosthold. USA er taperen på alle fronter, med over 45 millioner fattige på matkuponger. I underklassens bydeler går det ikke i grønnsaker, men de dårligste variantene av fast food. Jeg har selv syklet rundt i noen av de mer belastede stedene i Washington og sjekket matutvalget i lokalbutikken. Det var good morning, økt BMI.

Det industrielle jordbruket vil sannsynligvis gå av moten.

Helseaspektet vil derfor i enda større grad prege fremtidens kosthold og matregimer. Trolig vil for eksempel såkalte spektrometre gi oss mulighet til å måle vann-, pigment- og sukkerinnhold i frukt, og fettsyresammensetninger i kjøtt. Optiske instrumenter blir stadig billigere, og i fremtiden kan trolig spektrometre integreres i smarttelefoner. Da kan vi gå i butikken og måle kvaliteten på maten, samtidig som vi legger press på matindustrien.

Produsere nok. Å bo på bygda er ikke lenger ensbetydende med å være umoderne, hverken i Vesten eller i det globale Sør. Vi kan snart være pålogget i den tetteste og mest avsidesliggende jungel. Dette betyr også at småprodusenter kan få tilgang til markedsdata som gjør dem mindre sårbare overfor korrupte mellommenn.

Men for å kunne industrialiseres må fattige utviklingsland få større muligheter og bedre beskyttelse gjennom internasjonale handelsavtaler. Industrialisering vil kunne innebære økt matproduksjon gjennom høyere produktivitet, muligheter for foredling av egne råvarer og bedre infrastruktur. På sikt vil kvinner få mer utdanning, og det vil fødes færre barn. Dette er budskapet fra den svenske superstatistikeren Hans Rosling, men også fra norske intellektuelle som har spesialisert seg på jordbruk og økonomi, ikke minst Christian Anton Smedshaug. «Verden trenger en new deal for matforsyningen, og da må bonden i dagens fattige land gis rammevilkår som gjør det mulig,» skrev han allerede i boken Kan jordbruket fø verden? (2008). Det betyr i så fall at dagens internasjonale handelsregimer ikke fungerer godt nok. De hindrer fattige land i å beskytte egne næringer, på den måten vi selv bygde oss opp nasjonalt, via kraftutbygging og oljenæring. Med valget av Donald Trump til amerikansk president vil internasjonale handelsregimer endre seg, kanskje til det bedre for utviklingsland. Det er da noe.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here