Godt år for Vietnam

Hølmebakk var forfatter, debattant, agitator, folketaler, organisasjonsmann og politiker i SF.

16.12.1967

I løpet av året er det skjedd en merkbar forandring i det norske folks holdning til Vietnam-krigen. Det fins vel knapt en nordmann som i dag ikke er opptatt av krigen på en eller annen måte, og de fleste har vel denne holdning: Dette er en meningsløs krig og vi må håpe at den snart tar slutt!

Andre har et mer aktivt engasjement. De appellerer til amerikanernes sunne fornuft og deres anstendighet. De ser på USAs utenrikspolitikk som i bunn og grunn god og velmenende, men i Vietnam har de begått en feil. For de bruker vold mot fattigfolk. De jager befolkningen fra deres hjem og samler dem i leire, de bomber, torturerer, brenner gårder, forgifter rismarker, sprenger demninger – det er handlinger som i rå brutalitet får tyskernes herjinger i Finnmark til å bli den rene solskinnshistorie. En er vitne til at verdens sterkeste militærmakt med en halv million soldater og med verdens mest utviklede flyvåpen bomber et fattig land sønder og sammen – alt dette ser man og vil helst snu ansiktet vekk. For dette er vold, og folk flest liker ikke vold. De vil ha fred – de vil at alt skal være som før.

Men spørsmålet er: Hvordan var det før? I Vietnam, i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Og hvordan er det i dag, der hvor det ikke er Vietnam-kriger? Der hvor imperialismens forbrytelser ikke er brakt frem i lyset?

Det er som svar på dette spørsmålet at Solidaritetskomiteen for Vietnam i år har tatt opp en ny parole, og den lyder: Bekjemp USA-imperialismen!

Kolonimaktene og USAs utplyndring av de fattige lands råvarer, utbytting av deres arbeidskraft, den mentale og fysiske undertrykkelse – er i seg selv en voldshandling som på mange måter er like umenneskelig som den åpne vold som i dag kommer til uttrykk i Vietnam.

I Latin-Amerika, f. eks., bor det mellom 200 og 300 millioner mennesker. Her dør det noe slikt som 5500 mennesker pr. dag, 2 millioner pr. år, 10 millioner hvert femte år. De dør på grunn av sult og utmattelse, av sykdommer som kunne helbredes, av for tidlig alderdom. To tredjedeler av befolkningen lever under en stadig trussel om død. I løpet av 15 år har sult og elendighet kostet dobbelt så mange døde som den første verdenskrig.

Imens går det fra Latin-Amerika til USA en stadig strøm av rikdom – omkring 4000 dollars pr. minutt, 5 millioner pr. dag og 2 milliarder pr. år. For hver 1000 dollars som går ut av landet, dør det et menneske. Tusen dollar pr. død – det er prisen Latin-Amerika må betale for det som kalles imperialisme.

Det var for å få slutt på denne vold at Che Guevara ga sitt liv i de bolivianske fjell. Det er for å få slutt på denne vold at det vietnamesiske folk kjemper, det er derfor den ene frigjøringsbevegelse etter den andre dukker opp for å bekjempe sin fiende – USA og deres kapitalistiske medskyldige. De undertrykte vil ikke lenger finne seg i å bli utbyttet, fornedret, trampet på. De vil ikke lenger bøye seg for forbrytelsens og forræderiets Internasjonale. De gjør opprør mot denne bandittbalanse, som består i at den bevæpnede kan ta hva han vil, fordi motparten ikke har våpen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here