Gode nyheter: februar

Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilansjournalist og fotograf i Ny Tid.

Ny teknologi omdanner CO2

Et høyt nivå av karbondioksid i atmosfæren bidrar til dannelsen av drivhusgasser og økt global oppvarming. Den største kilden til forurensningen kommer fra fossile brensler som kull, olje og avskoging. Ved Universitetet i York har forskere utviklet en teknologi som kombinerer vann fra Nordsjøen med skrapmetall for å fange inn klimagassen. Flere titalls tonn aluminium blir ikke resirkulert årlig og dette materialet ønsket teamet å utnytte, noe de har lyktes med. Alternativt kunne de også brukt jern. Forskerne har brukt sjøvann fra Whitby i North Yorkshire sammen med søppel fra aluminiumsfolie som vi bruker på kjøkkenet og annet vi pakker inn maten vår med, og i tillegg elektrisitet fra solcellepanel, og slik skapt en effektiv reaktor. Klimagassen transporteres fra atmosfæren og til sjøvannet inne i reaktoren. Ved hjelp av elektrisiteten som passerer gjennom reaktoren omdanner aluminiumen oppløst karbondioksid til mineralet dawsonitt. Forskerne har tro på at det skal være mulig å fange mer enn 850 millioner tonn uønsket karbondioksid med den nye teknologien.

Miljøfiendtlige selskaper må betale dyrt i New York

I The Guardian 10. januar i år kom New York Citys borgermester Bill de Blasios miljøengasjement tydelig til uttrykk. De Blasio uttalte til avisen at byrådet undersøker hvordan det kan holde tilbake i underkant av 5 milliarder norske kroner som ligger i det statlige pensjonsfondet og er investeringer i selskaper som driver med fossile brensler. Samtidig vurderes det å saksøke oljeselskaper fordi disse også bidrar til den globale oppvarmingen. De Blasio mener at selskaper hele veien visste at deres arbeid førte til økt forurensing, og at selskapene bevisst har holdt tilbake informasjon og villedet publikum, for å beskytte sine egne interesser. De fem selskapene BP, Exxon Mobil, Chevron, ConocoPhillips og Shell tas til retten for sine store bidrag til de negative endringene i klimaet, blant annet har New York opplevd oversvømmelser og erosjon. Det kreves nå at disse store selskapene betaler kostnadene ved å trygge New York for fremtidige konsekvenser av klimaendringene.

Galtung om livets høst

13. februar kl. 19 gjester professor og fredsforsker Johan Galtung Litteraturhuset i Bergen. Temaet for møtet med Galtung er «Hvordan kan vi slutte fred med aldringsprosessen og leve meningsfulle liv?». I teksten som følger oppslaget kan vi lese følgende: «Jeg nærmer meg 87, og med hånden på hjertet: Etter et langt og rikt liv befinner jeg meg ved høydepunktet – aldringen, skriver Johan Galtung i Ny Tid. Hans referat fra alderdommen kan få noen og enhver til å lengte etter livets høst.»

Journalist Anne Synnevåg intervjuer Galtung på scenen.

Oljefritt i nord og endelig farvel til pels

Ny Tid er glad og lettet over at den nye regjeringen har skjøvet oljeboring i nord frem i tid, samt vil avvikle pelsdyrnæringen. Det er ikke lenger trendy å bruke pels, men viktigere: det er en etisk overbevisning hos stadig flere om at dyr ikke skal lide for at vi skal ta oss godt ut eller holde varmen. De 200 gårdene som utgjør næringen i Norge vil få tilskudd til å avvikle innen syv år. Syv år er lang tid, så det er å håpe at avviklingen i praksis skjer atskillig raskere enn dette.

Island i spissen for likelønn mellom kjønnene

Fra 1. januar trådte en ny lov i kraft på Island under den nye statsministeren Katrín Jakobsdottír. I flere år har landet vært ledende i verden når det kommer til å betale menn og kvinner noenlunde det samme for likt arbeid – differansen har vært på 14–18 prosent, skriver nettstedet Geographical. Fra 1. januar er det lovfestet på Island at differansen skal være null; menn og kvinner skal betales det samme for samme type arbeid. Det er ulovlig om en mann betales bedre enn en kvinne for tilsvarende arbeid. Ikke noe annet land har en lov som har et slikt forbud. Dette gjelder vel å merke for bedrifter med mer enn 25 ansatte.

Da Katrín Jakobsdottír (41) vant valget på Island 28. oktober i fjor, var likestilling en av hennes kampsaker, i tillegg til å sørge for en bedre behandling i sedelighetssaker, som det har vært mange av på øya. Jakobsdottír vil også sørge for bedre LGBT-rettigheter, og ønsker at Island tar imot flere flyktninger. Hun vil også jobbe for viktige miljøspørsmål i kjølvannet av blant annet Parisavtalen.

Hennes forgjenger Bjarni Benediktsson ønsket å utjevne lønnsforskjellene fullstendig innen 2022, men Katrín Jakobsdottír satte i gang sitt progressive likestillingsarbeid rett etter at hun ble statsminister. Det er en handlekraftig kvinne som nå styrer Island, som også er svært populær langt utover sitt eget parti Venstrebevegelsen de grønne.

Oljefondet trekker seg ut av norskættet rederi

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) gir informasjon til Norges Bank om selskaper som bryter etiske retningslinjer, eller som man av gode grunner bør holde oppsyn med. Etikkrådet følger med på krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon og alvorlig miljøskade. Som forvalter av fondet besluttet Norges Bank i januar 2018, på bakgrunn av Etikkrådets anbefaling juni 2017, å utelukke blant annet selskapet Thoresen Thai Agencies Public Company Limited (TTA) fra Oljefondet. Rederiet, som har norsk opphav og ble grunnlagt i 1904, har i årevis sendt skip til opphugging på strendene i Bangladesh «hvor arbeidsforholdene er svært dårlige og forurensingen av miljøet betydelig. Rådet anser at selskapet gjennom å avhende skip for opphugging på denne måten kan sies å medvirke til grove menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøskade», står det skrevet i  Etikkrådets rapport. Flere internasjonale rederier er utelukket av samme grunn, samt selskaper som leverer «sentrale komponenter til kjernevåpen».

Et grønnere oljefond?

I en kommentar til Solberg II-regjeringens Jeløya-plattform sier leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise på organisasjonens nettside: «At regjeringa nå åpner døra for å investere Oljefondet i fornybar energi i tråd med anbefalingene til en rekke finanseksperter, er bra. Dette er fornuftig finansielt og for verden som trenger mer ren energi.»

 

---
DEL