Gode droner

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Institutt for fredsforskning (PRIO) har med månedens nye bok The Good Drone gitt oss en usedvanlig informativ og intelligent betraktning over de nye ubemannede «flyene». Som en del av PRIOs serie «Emerging technologies, ethics and international affairs», tar The Good Drone tak i de samfunnsmessige og mentale endringene som følger ny teknologi.

Dronene er kjent fra Obamas dødslister, der han hver uke signerte henrettelser av antatt farlige mennesker verden rundt. Tusenvis har blitt drept ved hjelp av droner, slik man kunne se i filmen Drone (2014). Disse kyniske henrettelsene skjer uten rettergang, og rakettene treffer ofte også sivile.

Men hva er droner? Ifølge The Good Drone flyr de høyt og lavt, kort og langt, hurtig og sakte. De er store, små eller i mikro- og nano-størrelse. De opptrer alene eller i svermer, er drevet av bensin, batteri, sol- eller vindkraft. Dronene kan være utstyrt med raketter og bomber eller mindre dødelige våpen som gass, gummikuler og laservåpen. Miniatyriseringen gjør dem også anvendelige innen etterretning.

Dronene oppsto som idé på begynnelsen av 1900-tallet. De som har lest forfatteren Ernst Jünger, vil også huske hvordan han beskrev dem i boken Glassbiene (1957). Det militære arbeidet ble igangsatt under Vietnamkrigen, og fulgt opp med kommersiell suksess i Israel, der droner ble benyttet allerede på 1980-tallet. I 2001 påmonterte man dronene raketter, og i dag er industrien i gang for fullt, også i Norge. Forberedelsen til den virkeligheten som nå har kommet med full styrke, burde ha startet for lengst, enten vi snakker om summende små «glassbier» blant oss, fjernkontrollerte fly med stort vingespenn eller små plasthelikoptre man kaster til værs.

Denne arvtakeren til satellittene har eksempelvis via det nye overvåkingssystemet ARGUS faktisk mulighet til å spille inn 6 petabyte med video fra en drone i løpet av en dag – tilsvarende 80 år (!) med opptak av høyoppløselig kvalitet. ARGUS kan ifølge bokens forfattere også finne igjen enkelte objekter, mennesker og kjøretøyer over et område på ti kvadratkilometer. Dronen skal også selv kunne tolke hva den ser, slik at «fiendtlig aktivitet» skal kunne finnes. Her skriver bokens medforfatter Mareile Kaufmann om hva som skjer når dronen blir mer «intelligent», og tolker situasjoner og beslutter når den vil ta menneskeliv. Dens «hyperphysical characteristics» må diskuteres.

Dronen kan angripe, men den kan også beskytte, og her kommer det gode inn. FN har eksempelvis brukt droner i Kongo og Mali i fredsbevarende operasjoner for å sikre befolkninger. Der fikk faktisk styrkene utvidet hjemmel for å bruke våpenmakt som følge av bedre overvåkning. Man tør mer, og man sparer også soldater på bakken. Spørsmålet som bør reises, er om militæret lettere senker terskelen for å gå til angrep, siden tap av egne soldater begrenses.

Den såkalt gode drone skal altså kunne beskytte. Dette betyr også å kunne frakte medisiner, blod og annet nødvendig utstyr til utsatte områder. Droner skal også kunne oppspore flyktninger i Middelhavet og berge liv. Droner skal kunne måle radioaktivitet, lukte farlige kjemikalier og fange opp spesielle lyder. Det skjer en revolusjon innen jordbruket (Japan var tidlig ute) – der droner både sprøyter og sprer såkorn på store områder. Dessuten innen utsatt entreprenørarbeid lar man nå droner erstatte mennesker som tidligere jobbet med livet som innsats. Økonomien bak disse droneinnkjøpene er klar: Et hardt skadet menneske beregnes i USA å kunne koste hele 9 millioner dollar (!), ifølge boken.

Gode droner skal lokalisere og redde ofre i katastrofeområder samt veilede redningsarbeid gjennom overvåkning. Droner kan også virke forebyggende som varselsystemer. Mer risikabelt blir det når journalister eller privatpersoner benytter billige droner, leker rundt i det sivile luftrommet og overvåker andres  privatliv eller også militære områder. Skal man kunne sirkle over et fransk atomkraftverk, som boken nevner? Hvem skal ha tilgang til det sivile luftrommet? I fremtiden vil vi muligens få databaser med førerkort og forsikring for dem som kan kjøre på disse nye «luftveiene». Dessuten bygges vel et slags «geofence», med «drone shields» som jammer, eller automatisk tar ut, altfor nærgående droner.

Aller viktigst er bokens overordnede perspektiv: den nye verdenssituasjonen oppstått i det mentale paradigmet skapt av «krigen mot terror» og vårt nye risikosamfunn. Hva som er krigs- og konfliktfremmende, er ikke nødvendigvis så sant om virkeligheten som det antydes. Droner og overvåkning er legitimert av myter om at vi befinner oss i «the everywhere war» og «the forever war». Denne nye formen for globalt «regjereri», eller governmentality, for å låne et begrep fra filosofien, regnes av mange – oss i Ny Tid inkludert – for å være et farlig sikkerhetshysteri som kan få store konsekvenser.

I krigsherjede land, der luftens summing eller brumming plutselig kan bli til et dødelig angrep – kan generasjoner ta mentalt skade av disse stadig tilstedeværende «insektene». Ikke rart de langvarig utsatte for denne trusselen ønsker å slå tilbake: En slik gryende vestlig totalitarisme uten tillit til de andre, skaper bare onde spiraler – godt hjulpet frem av onde droner.

For enhver som har interesse av å gå dypere inn i samtidens militarisering – les boken!

---
DEL

1 kommentar

  1. «For enhver som har interesse av å gå dypere inn i samtidens militarisering – les boken!»

    Ja. Og for enhver som har interesse av å gå dypere inn i samtidens militarisering rent konkret – kjøp eller bygg egen drone nå, før regelverket for anskaffelse av droner, deler og utstyr, samt bruken av dette for sivile aktører strammes ytterligere inn.

    Det har allerede vært en runde med regulering etter at små droner ble allment tilgjengelige og populære leketøy og arbeidsverktøy for f.eks. fotografer i visse deler av bransjen. Storebror ønsker alltid teknologisk forsprang og/ eller monopol, og ettersom potensialet blir enda mer åpenbart og større, og antallet øker, vil det komme kraftige begrensninger i vanlige sivilisters anledning til å eie eller fly droner; et generelt forbud er ikke usannsynlig. Så kan man si at det vil måtte være sterke begrensninger i bruk av droner uansett politiske motiv – av rent sikkerhetsmessige og luftfartsmessige hensyn. Ok. Men dersom noen av ulike årsaker i et gitt fremtidsscenario, kanskje med god grunn (det er jo f.eks. aldri lov å gjøre revolusjon heller), skulle ønske å ta loven i egne hender og benytte en drone på måter som kan være i strid med et fremtidig regelverk (I’ll drone you back, shithead!), er dette selvfølgelig lettere eller kun mulig for den som allerede har fått i hus utstyret før det ble forbudt å anskaffe det.

    Man merker seg at Storebror heller ikke sover i timen, det er jo bra (livet blir så kjedelig uten kvalifisert motstand):

Legg igjen et svar