God valuta for pengene? 

Det raser en intens debatt i Frankrike og det fransktalende Afrika om bruken av pengeenheten CFA.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

Le franc CFA. Un atout décrié mais pourtant bien réel

Charles-Enguerrand Coste

Edition Maïa

Frankrike

«Vi må kunne styre vår pengepolitikk selv og ikke akseptere at tre franskmenn sitter med vetorett i våre sentralbanker,» tordnet Tsjads president Idriss Déby på Radio France International 25. juni i år. Avisene Le Monde og Le Figaro har i snart ett år brukt ukentlig spalteplass på ulike synspunkter, og nyhetsmagasinet Jeune Afrique har publisert egne bilag om CFA-francens fremtid. I august i år ble en mann i Dakar fengslet for å ha brent en 5000-CFA-seddel under en demonstrasjon mot myntenheten.

CFA-francen brukes i dag i 15 afrikanske land med til sammen 150 millioner innbyggere og betegnes av enkelte som en afrikansk euro. Men det er to vesentlige forskjeller mellom CFA og den europeiske myntenheten: CFA har en kolonial opprinnelse og en fast paritet mot euroen. Det folkelige opprøret mot CFA-francen bunner i dens kolonihistorie, mens eliten diskuterer pur pengepolitikk. Boken til franske Charles-Enguerrand Coste, Le franc CFA. Un atout décrié mais pourtant bien réel – «CFA-francen. En forspilt, men fortsatt eksisterende ressurs» diskuterer dessverre bare det siste.

CFA-francen brukes i 15 afrikanske land med til sammen 150 millioner innbyggere og betegnes som en afrikansk euro.

Kolonimaktens penger. «Franc des Colonies française d’Afrique» (Franc CFA) ble etablert av Frankrike i 1945, lenge før en snarlig kolonifrigjøring ble ansett som mulig. CFA-francen hadde fast paritet til den franske francen; for 100 CFA fikk du 200 (gamle) franske francs. I løpet av 1960 ble alle de franske koloniene i Afrika som brukte CFA-franc selvstendige. De laget sine egne flagg, grunnlover og nasjonalsanger, men beholdt den koloniale myntenheten. Riktignok endret den navn til «Communauté Financière Africaine», men forkortelsen forble den samme – CFA. Men den koloniale bindingen forsvant fra navnet. De aller fleste landene i det fransktalende Vest- og Sentral-Afrika bruker fortsatt i dag CFA-franc. Madagaskar og Mauretania forlot myntenheten i 1973, men til gjengjeld tok den tidligere spanske kolonien Ekvatorial Guinea CFA i bruk i 1984, og den tidligere portugisiske kolonien Guinea-Bissau det samme i 1997.

På 1980-tallet sank prisene på de aller fleste råvarene som CFA-landene eksporterte – bomull, peanøtter, palmeolje, olje, gull – og det ble tydeligere og tydeligere at CFA-francens verdi var overvurdert. Den 12. januar 1994 gjennomførte Frankrike og CFA-landene en devaluering på 50 prosent av CFA-francen, slik at den faste pariteten ble 100 CFA mot én (ny) fransk franc. Formålet med devalueringen var, på sikt, å stimulere til økt nasjonal produksjon og å bedre konkurranseevnen. Det umiddelbare resultatet ble imidlertid at alle varer importert fra Europa ble dobbelt så dyre. De som hadde spare-
penger i en afrikansk bank, fikk formuen sin halvert over natten, mens eliten, som i stor grad hadde plassert pengene sine i franske banker, fikk dobbelt så mange CFA for dem. Da euro erstattet franske franc som myntenhet i Frankrike 1. januar 1999, garanterte Frank-

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here