Peter Sloterdijk. Foto: Georgio von Arb, from sloterdijk.net

Globaliseringsfaren


...

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2017-07-13

Var Jesus egentlig bare en løsunge som diktet opp sin egen far i himmelen? spør filosofen Peter Sloterdijk i sin nye bok Nach Gott («Etter Gud», se avisen, side 32). Tysklands store fritenker fylte nettopp 70 år og ble viet et dybdeintervju i Der Spiegel. Neste måned kommer også hans bok I Samme båt på norsk.

Sloterdijk mener at vi for lengst har avlivet Jesu far: Vi tror som Nietzsche, at Gud er død. Dvs. at religion, tradisjoner, slekt og ritualer står svekket tilbake – i hva Sloterdijk nå med vår globalisering kaller den nye «hypersivilisasjonens mobilitet».

Avisen Klassekampen har nylig vist at flere enn tidligere er negative til globalisering. Og man kan skjønne at mange oppfatter den som truende, der fremmede banker på døren og ens nasjonale identitet og velferd trues. Det har dessuten vært vanskelig nok å samle folk til én nasjon, så hvorfor skulle man være villig til å inngå i et mangfoldig verdensborgerskap?

I etterordet til den nye norske Sloterdijk-boken I samme båt nevner oversetter Anders Dunker at verden nå i stedet påtvinger folk å holdes samlet gjennom massemedienes selvstressing – «en konstant formidling av fellesproblemer og mulige farer, med terrortrusler som paradeeksempel.»

Veien frem hit er ifølge Sloterdijk at vi gjennom tidene har utviklet oss i forskjellige «immunitetsfærer» – i beskyttede lokale fellesskap. Den opprinnelige flokken – familien og de små, gamle samfunnene – har alle hatt sine teknikker og ritualer for samhold og beskyttelse i en lun innside. Så vi er ennå ikke rede til å ta innover oss det hurtige og allestedsnærværende globale fellesskap, ifølge filosofen. Globaliseringens fase gir angst: «Å leve i en synkronverden er et enormt angrep på menneskets mentale strukturer.»

Abonnement halvår kr 450

Sloterdijk, som var politisk aktiv i den radikale 68-bevegelsen, har med alderen blitt mer konservativ. Nå er det ikke en gammel 1800-talls konservatisme han forsvarer – der man «foretrakk 100 år med despoti fremfor tre dager med anarki». Hans egen såkalt historiske konservatisme derimot er iblandet en antropologisk pessimisme. For han vil ta vare på den orden samfunnet møysommelig har bygget opp. Nye «små fremskritt» …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)