François Bourguignon: The Globalization of Inequality. Princeton University Press, 2015

Globaliseringens muligheter og umuligheter


Globaliseringen utjevner forskjellene mellom rik og fattig på verdensbasis, men øker ulikheten i det enkelte land.

Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 2017-03-16
The Globalization of Inequality
Forfatter: François Bourguignon
Princeton University Press, 2015,

Vi lever i globaliseringens tidsalder. Professor ved Collège de France i Paris, og tidligere sjeføkonom og visepresident i Verdensbanken, François Bourguignon, forsøker å gi oss noen svar på hva dette betyr for ulikhet. Boken hans kom ut på fransk allerede i 2012, men er nå å finne også i engelsk oversettelse. Den er et nødvendig supplement til det som tidligere er skrevet om ulikhet og økonomi, av Joseph Stiglitz, Thomas Piketty og Anthony Atkinson. Mens de tre guruene innenfor internasjonal økonomi er mest opptatt av ulikhet i USA, eller innenfor nasjonalstatens grenser, er Bourguignon opptatt av hele bildet. Vil globaliseringen føre til institusjonalisert urettferdighet, både nasjonalt og internasjonalt?

Ulikhet er definert som en av vår tids store og voksende utfordringer. Men hva er ulikhet? Hva måler vi? Her hjemme er tenketankene Agenda og Civita uenige om fakta. Bourguignon har et lengre teoretisk kapittel om hva ulikhet kan bety og hvordan den kan måles. All slags eksisterende globale statistikkverktøy diskuteres. Det er delvis tungt for en ikke-økonom, men samtidig interessant om en er opptatt av utviklingsspørsmål.

Utviklingen. For 20 år siden var gjennomsnittlig levestandard i Tyskland og Frankrike 20 ganger høyere enn i Kina. I dag er denne forskjellen halvert. Det er revolusjonerende. De siste årene har vi blitt så opphengt i nasjonale ulikheter at vi har glemt å ta innover oss utjevningen som har skjedd internasjonalt. Det er dette den nåværende lederen i FNs miljøprogram Erik Solheim har snakket om så lenge. Vi nærmer oss situasjonen fra før imperialismens tidsalder. Den europeiske, den indiske og den kinesiske bonden hadde da stort sett samme, lave kjøpekraft. De var like fattige, eller rike.

Forfatteren viser til at noen av globaliseringens fordeler har vært at millioner av tidligere bønder nå har blitt arbeidere. Dette har skapt dynamikk og vekst i fattige utviklingsøkonomier. Samtidig har billig import for massene i nord gjort hverdagen lettere i form av mer klær og flere teknologiske duppeditter til en overkommelig penge. I sør har teknologiutvikling skutt fart, og det har utviklet seg en økende sør–sør-handel.

Nedsiden for nord har vært nedleggelse av fabrikker, utfasing av arbeidsplasser og smertefull overgang til annen produksjon. Forfatteren skriver ellers lite om miljøproblemer og manglende arbeiderrettigheter den nye masseproduksjonen i sør.

Abonnement halvår kr 450

Ingen lineær …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)