Globaliseringens muligheter og umuligheter

François Bourguignon: The Globalization of Inequality. Princeton University Press, 2015

Globaliseringen utjevner forskjellene mellom rik og fattig på verdensbasis, men øker ulikheten i det enkelte land.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Vi lever i globaliseringens tidsalder. Professor ved Collège de France i Paris, og tidligere sjeføkonom og visepresident i Verdensbanken, François Bourguignon, forsøker å gi oss noen svar på hva dette betyr for ulikhet. Boken hans kom ut på fransk allerede i 2012, men er nå å finne også i engelsk oversettelse. Den er et nødvendig supplement til det som tidligere er skrevet om ulikhet og økonomi, av Joseph Stiglitz, Thomas Piketty og Anthony Atkinson. Mens de tre guruene innenfor internasjonal økonomi er mest opptatt av ulikhet i USA, eller innenfor nasjonalstatens grenser, er Bourguignon opptatt av hele bildet. Vil globaliseringen føre til institusjonalisert urettferdighet, både nasjonalt og internasjonalt?

Ulikhet er definert som en av vår tids store og voksende utfordringer. Men hva er ulikhet? Hva måler vi? Her hjemme er tenketankene Agenda og Civita uenige om fakta. Bourguignon har et lengre teoretisk kapittel om hva ulikhet kan bety og hvordan den kan måles. All slags eksisterende globale statistikkverktøy diskuteres. Det er delvis tungt for en ikke-økonom, men samtidig interessant om en er opptatt av utviklingsspørsmål.

Utviklingen. For 20 år siden var gjennomsnittlig levestandard i Tyskland og Frankrike 20 ganger høyere enn i Kina. I dag er denne forskjellen halvert. Det er revolusjonerende. De siste årene har vi blitt så opphengt i nasjonale ulikheter at vi har glemt å ta innover oss utjevningen som har skjedd internasjonalt. Det er dette den nåværende lederen i FNs miljøprogram Erik Solheim har snakket om så lenge. Vi nærmer oss situasjonen fra før imperialismens tidsalder. Den europeiske, den indiske og den kinesiske bonden hadde da stort sett samme, lave kjøpekraft. De var like fattige, eller rike.

Forfatteren viser til at noen av globaliseringens fordeler har vært at millioner av tidligere bønder nå har blitt arbeidere. Dette har skapt dynamikk og vekst i fattige utviklingsøkonomier. Samtidig har billig import for massene i nord gjort hverdagen lettere i form av mer klær og flere teknologiske duppeditter til en overkommelig penge. I sør har teknologiutvikling skutt fart, og det har utviklet seg en økende sør–sør-handel.

Nedsiden for nord har vært nedleggelse av fabrikker, utfasing av arbeidsplasser og smertefull overgang til annen produksjon. Forfatteren skriver ellers lite om miljøproblemer og manglende arbeiderrettigheter den nye masseproduksjonen i sør.

Ingen lineær utvikling. Bourguignon er klar på at selv om det er mindre forskjell på fattige og rike land i dag enn tidligere, så øker ulikheten internt, både i nord og i sør. Et stort antall utviklingsland, særlig Kina, India, Indonesia og Bangladesh, har opplevd en økning i ulikhet fra midten av 1980-tallet og fremover. Det samme gjelder for noen av de afrikanske landene som har opplevd sterkest vekst, slik som Ghana, Kenya, Nigeria og Elfenbenskysten. Forfatteren mener at det ut fra dette bør være åpenbart at vekst i seg selv ikke er noen garanti mot et samfunn med mye ulikhet. I løpet av de siste to tiårene har også et stort flertall av høyinntekts-OECD-land, inkludert de skandinaviske landene, opplevd økende inntektsforskjeller. Men i enkelte land har nivåene på lønn og levestandard blitt utjevnet siden 1990, slik som i Belgia, Spania og Italia, ifølge forfatteren. Det var nytt for denne leseren

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here