Globaliseringen har knapt begynt

AGORA (2/3, 2016)

Er globaliseringens glansdager over, erstattet av et passivt skille mellom de trygge og de utstøtte? 

FOTO: Peter Voerman / Flickr Creative Commons
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Globalisering er temaet i den nye utgaven av filosofi-tidsskriftet AGORA (2/3, 2016). Temaet kommer frem gjennom 16 bidrag, hvorav halvparten er bokanmeldelser. Utgaven er mannstung (bare 19 prosent av tekstene er skrevet av kvinner), men griper godt an hvor globaliseringsdebatten står i dag – 30 år etter at den startet.

For var det slik at økt økonomisk integrasjon ville redusere nasjonalstatens rolle, og gjøre den maktesløs og irrelevant? Med finanskrisens omfattende statlige redningsaksjoner i 2008 viste man snarere det motsatte. Det belyste samtidig hvor integrert stat og kapital egentlig er, eller hvor nasjonalt proteksjonistisk – apropos hvordan USAs nye næringslivsleder og president Donald Trump nå lover en ny isolasjonisme. Til tross for at verden er blitt mer global gjennom allestedsnærværende medier og billig transport, er det ikke sikkert at billige flybilletter egentlig gjør folk så kosmopolitiske, frigjorte eller berikede som antatt.

Peter Sloterdijk. FOTO: Rainer Lück http://1RL.de – Own work, CC BY-SA 3.0

Blant AGORAs mange bidrag står én kontrast tydelig frem i to tekster om utstøtelse og tilbaketrekning, temaer behandlet av Saskia Sasken og Peter Sloterdijk. Sasken viser til nye primitive former for kapitalakkumulasjon som kan minne om hvordan Vesten ranet koloniene de en gang underla seg. I dag skjer dette via outsourcing og smarte finansalgoritmer. De siste 30 årene har mange opplevd «økonomisk tilbakegang i store deler av verden, eskalerende ødeleggelse av biosfæren, samt ekstrem fattigdom». Ny smart teknologi, ubalansert utnyttelse av naturen samt finansialiseringen (et begrep Bent Sofus Tranøy utdyper) sørger for å konsentrere rikdommen via dagens rovsystemer. Eksempelvis økte USAs bedrifter profitten i 2010 med over 50 prosent, mens totalt skattebidrag samtidig gikk ned to prosent. Milliardær- og bankformuene har økt kraftig. Med større ulikhet mellom folk trekker samtidig de på toppen seg vekk fra sitt ansvar som samfunnsborgere – de bryr seg ikke om at de nederst på stigen utstøtes fra viktige livsområder. Og klarer ikke disse seg i USA, er de gjerne blant dem som tyr til kriminalitet og havner blant de 2,3 millioner innesperrede i fengsler. USA har 25 prosent av alle fengslede i verden. Landet har også den raskeste veksten i innelåste eller utstøtte – plassert i såkalte lagerbygninger (warehousing) med høyt utbytte for fengslenes private aksjonærer. Sasken har heller ikke glemt at dobbelt så mange befinner seg i en tilstand som prøveløslatt – i realiteten annenrangs borgere som sliter med å finne arbeid og bosted. Hun påpeker også at i det globale sør utstøtes eller fordrives folk på grunn av ekstrem fattigdom og konflikter – uten mulighet for siden å vende hjem. Fattigdomstrender, miljømessige katastrofer, omfattende fordrivelser og væpnede konflikter fører til «hittil ukjente nivåer av sosial utstøting» både i det globale sør og nord, konkluderer Sasken.

Vi må gjenoppdage det Sloterdijk kaller «den sterke grunnen til å være sammen».

Sloterdijk. Sloterdijks betraktninger om tilbaketrekning er mer inngripende filosofisk-psykologisk. I AGORAs kanskje mest interessante tekst av Anders Dunker leser vi at Sloterdijk var svært tidlig ute da han på begynnelsen av 1980-tallet tok for seg «akselerasjonens tidsalder» og så for seg den «antropocene» tidens komme, det vil si da menneskenes adferd virkelig endrer jordens økosystemer. Dunker mener denne tidsalderen erstatter begrepet om globalisering som epokebetegnelse.

I Sloterdijks hovedverk Sphären (II), med undertittelen Henimot en filosofisk teori om globaliseringen, anklager han journalister, økonomer og politiske kommentatorer for å bruke «globalisering» overfladisk for ethvert verdensproblem. I så måte kan man kanskje tenke at de mange tekstene om økonomi i AGORA, ikke nødvendigvis bare er globalisering – demokratisk kapitalisme, finansialisering, nyliberalisme, økonomisk vekst og så videre.

Sloterdijks globale perspektiv handler om trygghet. Han ser en bevegelse ut fra den lokale sfæren, ja, selve begynnelsen i livmoren, som et forbilde for det trygge rommet. Dette følges så av andre nære og mer besjelede mikrosfærer som våre partnere og sjelevenner – sameksistensen tolkes av Sloterdijk som forut for eksistensen. Vi beveger oss fra dette intime via samfunnets etnosfærer ut til det kosmiske. Sloterdijks sfæremodell handler om at all historie dreier seg om «immunsystemer» eller kampen mellom dem. Slik kroppen beskytter seg mot smitte, beskytter også kulturer seg mot trusler via mottiltak:   «Rettssystemet beskytter mot kriminalitet, religion mot skjebnens slag … og militæret mot fysiske storskalaangrep.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here