Globale konsern krever nye arbeidsformer

Internasjonaliseringen av økonomi og produksjonsliv er større en noen gang, men hvorfor fremstår det som et problem for faglige tillitsvalgte?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bente Løvås, konserntillitsvalgt i Krafts Foods Norge A/S, er en av innlederne på seminaret: «Business unionism» og sosial dialog – fagbevegelsens makt eller avmakt? Hun skal fortelle om sine erfaringer som tillitsvalgt i et multinasjonalt konsern. Men uttrykket «Business unionism», hva er det?

Bedrift eller klasse?

– «Business unionism» er et uttrykk for at tillitsvalgte i fagbevegelsen beskyldes for å være mer knyttet til egen bedrift eller eget konsern istedet for hele arbeiderklassen, sier Løvås til Ny Tid.

– Noen mener at tillitsvalgte i Kværner og Aker er eksempler på dette. Men dette har også en annen side. Det er ikke så merkelig at tillitsvalgte utvikler et godt forhold til bedriften de jobber i og synes den er ok. De slåss for at den skal overleve og arbeidsplassene bestå. Man er ikke bare i lomma på sjefene. Det er ikke noe stort problem heller. Når vi jobbet i gamle Freia, husker jeg godt at vi hadde stolthet for bedriften.

Løvås forteller at selv om hun skal si litt om «business unionism» på seminaret, vil hoveddelen av hennes foredrag handle om rollen som tillitsvalgt i et multinasjonalt konsern. For noen år siden ble Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo kjøpt opp av det amerikanske multinasjonale selskapet Krafts Foods.

Beslutningene tas i New York

Den interne konkurransen i et multinasjonalt konsern er kanskje den største utfordringen for en tillitsvalgt, ifølge Løvås. Hun påpeker at det ikke er Nidar som er Krafts Foods Norges største konkurrent, men andre enheter innenfor det multinasjonale konsernet. Når et konsern som Krafts Foods kjøper opp andre bedrifter, er det på grunn av markeder og merkevarer. På grunn av den interne konkurransen er også arbeidsvilkårene på de ulike interne selskapene en spesiell utfordring for fagforeningsarbeidet. Skjer det en forverring i ett selskap kan dette være noe som får ledelsen i en annen del av konsernet til å forsøke å forverre arbeidsvilkårene for de ansatte i selskapet. De mange ledernivåene i konsernet er også et problem, ifølge Løvås. Man har minimal innflytelse på de avgjørelser som blir tatt, og selv om man er representert i styret i Norden, er det i New York de viktige avgjørelsene blir tatt.

– Det er et stort konsern med rundt 117 000 ansatte på verdensbasis. Konsernet har en komplisert lederstruktur, og ingen vet hvor beslutningene tas, understreker Løvås.

Samarbeid

– Har du noen positive erfaringer?

– Det er opprettet et samarbeidsorgan på europeisk nivå. Det bygger på EU-direktivet om europeiske samarbeidsutvalg. Her møtes ledelse og tillitsvalgte fra Europa.

Løvås framhever også at man på europeisk nivå har vedtatt etiske regler. Et eksempel på en slik regel er at de andre selskapene innenfor konsernet ikke skal fungere som streikebrytere dersom et selskap er i streik. Det kan for eksempel dreie seg om ikke å produsere varer som den streikerammede bedriften vanligvis produserer. En annen regel sier at man alltid skal holde hverandre informert om produksjon som konsernet ønsker å flytte.

– Hvis for eksempel tillitsvalgte i den belgiske delen av konsernet har fått informasjon som kan tyde på at produksjon som i dag foregår i Norge skal flyttes til Belgia, skal de ringe tillitsvalgte i Norge og spørre om det er riktig, avslutter Bente Løvås.

---
DEL

Legg igjen et svar