Bestill sommerutgaven her

Globale mål: Hvorfor, hvordan og for hvem?

Av: Ingrid Kvangraven

De nye bærekraftsmålene som ble lansert av FN i New York i høst, vil sannsynligvis få store konsekvenser for hvordan utvikling forstås, finansieres og implementeres. Men hvorfor skal man i det hele tatt ha utviklingsmål? Systematiske forsøk på å svare på dette tilsynelatende grunnleggende spørsmålet har glimret med sitt fravær.
Mens debatten om hva som bør inkluderes i de nye bærekraftsmålene har pågått, har professor ved The New School Sanjay Reddy og jeg grublet over gode grunner til å utforme utviklingsmål, hva slags funksjon de kan ha (om noen), og under hvilke forhold målene kan spille en konstruktiv rolle.

Uviss virkning. Vi ser for oss minst tre gode grunner til å ha globale mål. For det første kan mål påvirke hvordan man forstår, måler og tenker på utvikling. For det andre kan mål motivere til individuell og kollektiv innsats. For det tredje kan målene fungere som et felles referansepunkt som aktører kan koordinere handlingene sine ut ifra (for eksempel kan dette være tilfelle når det gjelder koordinering av bistand).
Istedenfor seriøst å vurdere de forskjellige rollene globale mål kan spille i utviklingsprosesser, har FN-byråkratiet stilt med et hovedargument for utviklingsmål: De utgående tusenårsmålene var en suksess. FN-statistiker Howard Friedman, som er en av få som har analysert virkningene av tusenårsmålene, hevder imidlertid at det ikke finnes grunnlag for å hevde at . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like