Global vs Nasjonal: Solheim viker unna

Hvorfor vil ikke utviklingsminister Erik Solheim svare på det viktigste spørsmålet om utvikling?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er mot slutten av intervjuet, når jeg spør

utviklingsministeren om han tror Brasils

president Lula da Silva vil foretrekke

å forhandle med nettopp Solheim (SV), heller

enn landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp),

at stemningen begynner å bli dårligere. I begynnelsen

av intervjuet, da vi snakket om det progressive

potensialet i sterkere globale institusjoner, var

stemningen god. Erik Solheim sprudlet og kvitret.

Men nå vrir han seg stadig mer i stolen.

– Må oppgi suverenitet

De siste tre ukene har Ny Tid kjørt en serie om

den politiske skillelinjen mellom globalt og nasjonalt

orientert politikk. Et av de viktigste maktmenneskene

i denne sammenhengen er miljø- og

utviklingsminister Erik Solheim. Eller vent litt,

er egentlig Solheim så relevant som man skulle

tro?

La oss begynne med de store spørsmålene.

Hvis vi tenker oss en globalt orientert politikk

som handler om å styrke globale institusjoner på

den ene siden og en nasjonalt orientert politikk

som er mer opptatt av å ivareta nasjonal suverenitet

på den andre siden: Kan nasjonalt orientert

politikk hindre oss i å se nye løsninger for verdens

fattige?

-Alt som kan løses lokalt bør løses lokalt. Men

stadig flere beslutninger er jo globale i sin natur.

Dette gjelder både miljø, sikkerhet, sykdommer

osv. USA har gått på en rekke nederlag i forhold

til tanken om at de kan forandre verden alene. Vi

trenger bedre globale mekanismer til å håndtere

miljøkriser, sikkerhet og fattigdomsproblemer.

For å styrke det globale nivået må alle oppgi litt

suverenitet, sier Solheim.

I Ny Tid 7. mars skrev professor Walden Bello

at globaliseringen bør avvikles. Han representerer

dermed globaliseringsmotstanderne, som ofte

hevder at Verdens Handelsorganisasjon (WTO)

bør legges ned. Men mellom globaliseringsmotstandere

og liberalister finnes en gruppe vi kan

kalle globaliseringskritikere, som ikke vil avvikle

globaliseringen, men heller demokratisere

globaliseringen. Globaliseringsmotstandere

og -kritikere ligger ikke

nødvendigvis så langt unna hverandre

på den politiske høyre-venstre-aksen,

men på aksen mellom nasjonalt og globalt orientert

politikk er det milevis mellom dem. Sentrale

globaliseringskritikere er David Held, (Ny Tid 29.

februar), og Joseph Stiglitz, (22. februar). Også

Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens

Nødhjelp, hører til i denne kategorien. I Ny Tid

sist uke uttalte han at WTO er den mest demokratiske

av de internasjonale institusjonene, men

at Norge har havnet til sengs med EU og USA i

spørsmålet om landbrukssubsidier.

Disse globaliseringskritikerne er mer positivt

innstilte til WTO enn globaliseringsmotstanderne,

fordi de mener WTO har musklene til å

straffe regelbrudd med handelssanksjoner som

virkelig svir. De mener også at gjennom

WTO kan lilleputtene binde

gulliver til bakken, altså at fattige

land står sterkere når de forhandler

sammen. Globaliseringskritikerne

snakker også om at WTO er den organisasjonen

som er best rustet til å kunne håndheve globale

arbeidstakerrettigheter.

Hva mener Solheim om WTO?

-Som et lite land er Norge spesielt avhengig av

å ha et fungerende internasjonalt regelverk. Vi må

arbeide for å styrke FN, men på handelsområdet

er det WTO vi må forholde oss til og prøve å

forbedre.

Splid i regjeringen

-Finnes det eksempler på interessekonflikter mellom

næringsinteresser i sør og næringsinteresser i Norge,

for eksempel på landbruk?

– Det vil alltid være noen interessekonflikter

mellom næringsinteresser i sør og norske næringsinteresser,

blant annet på landbruksområdet. Men

utenlandske investeringer er viktig for utvikling.

Bare se på suksess- landene i Øst-Asia. Men de

aller fattigste landene selger ikke noe til oss, til

tross for at det ikke finnes tollmurer. De har lite å

eksportere og klarer ikke å møte norske standarder

på kvalitet, for eksempel miljøkrav.

-Men hva med de landene som ligger litt over

bunnen?

-Det har vært reelle interessekonflikter på landbruksfeltet

mellom Norge og land som India og

Brasil. Selv om disse landene kan defineres som

mellominntektsland er det omtrent like mange

fattige i India som i hele Afrika, sier Solheim.

Ny Tid fikk motsatt svar fra statssekretær Ola

T. Heggem i landbruks- og matdepartementet

(Sp) da vi 19. oktober 2007 spurte han om det er

motsetninger mellom norske næringsinteresser og

næringsinteresser i u-land. «Det eksisterer ikke en

slik interessekonflikt», sa Heggem til Ny Tid.

Handel er nøkkelen

Erik Solheim er svært begeistret for Paul Colliers

bok The Bottom Billion.

-Du har sagt at denne boka viser en tredje og

smartere vei. Hva mener du med det?

-Den internasjonale diskusjonen om utviklingspolitikk

har lenge vært dominert av to

måter å tenke på. På den ene siden står tankene

til Jeffrey Sachs om at mer bistand kan løse hele

fattigdomsproblemet. På en andre siden har vi

William Easterlys bok White Man’s Burden, som

hevder at dagens bistand ikke virker og kanskje

også bidrar til å gjøre vondt verre.

Paul Collier er mye mer nyansert. Han mener at

bistand kan aldri løse verdens fattigdom alene,

men er ett av mange viktige virkemidler for å

fjerne den. Utviklingspolitikk handler om å få til

internasjonale bestemmelser, endre rammevilkår

og snu store pengestrømmer. Så kan bistand brukes

litt smart for å få til dette, og kanskje også

som belønning når reelle endringer er gjennomført.

Små penger fra bistand skal brukes til å påvirke

store pengestrømmer i olje, krig, handel eller

korrupsjon. For å bekjempe fattigdommen kan vi

ikke bare drive veldedighet, vi må våge å utfordre

eksisterende maktstrukturer, sier Solheim.

-Collier mener handel er svært viktig for utvikling.

Du har sagt om boka at du deler Colliers analyse

av verdens handelsregime, men at du er skeptisk til

proteksjonisme. Betyr det at du ikke er tilhenger av

prinsippet om matsuverenitet? Prinsippet innebærer

retten til selv å avgjøre i hvilken grad et land vil

forsyne egen befolkning med egenprodusert mat, altså

at ethvert land skal ha total suverenitet i utformingen

av egen landbrukspolitikk?

-Total suverenitet har ingen land i vår moderne,

tett integrerte verden. Men alle må ha trygg-

het om at man har tilgang på mat til sin egen

befolkning, for eksempel i krisetider. Det er vanskelig

å se for seg at alle land skulle produsere alt

for seg selv. Samtidig er det viktig at fattige land

får særordninger slik at de kan beskytte sine hjemmemarkeder

i en oppstartsfase, mener Solheim

Uenig i partiprogrammet

-Men i partiprogrammet står det at SV støtter prinsippet

om matsuverenitet?

-Ingen er totalt suverene. Men fattige land må

ha mulighet til å beskytte seg mot subsidierte varer

fra de rike, sier Solheim.

Den eksakte ordlyden i SVs partiprogram er

følgende: «Handel med mat kan ikke sidestilles

med handel med andre varer. SV støtter prinsippet

om matsuverenitet, det vil si et lands rett til selv å

avgjøre i hvilken grad det vil forsyne egen befolkning

med mat. Norge må derfor arbeide for at alle

land skal kunne verne om sin evne til å produsere

mat og til å bekjempe sult og feilernæring.»

-Collier mener videre at Fairtrade virker mot sin

hensikt. Er du enig?

-Den viktigste funksjonen til Fairtrade er å

sette press på resten av systemet. Fairtrade er ikke

løsningen, men kan være ett av flere virkemidler

for å bedre vilkårene for arbeidere og miljø også

i produksjonen av varer som ikke er Fairtradesertifisert.

-Mange hevder at kortreist mat er det samme som

miljøvennlig mat. Hva tenker du om det?

-Det er ofte vanskelig å beregne. Kortreist mat

er ikke nødvendigvis miljøvennlig mat. Kortreist

mat kan for eksempel ha store utslipp av kjemikalier

i produksjonsprosessen eller høyt energiforbruk.

Hvis jeg hadde sagt til Indias statsminister at

kortreist mat er det samme som miljøvennlig mat,

ville han umiddelbart stemple en sånn påstand

som beskyttelse av oss rike, sier Solheim.

Forhandler ikke om handel

-Du poengterer ofte at du ikke er bistandsminister,

men utviklingsminister. Den afrikanske union (AU)

sier at handel er viktigere enn bistand. Men du er ikke

med på å utforme den norske handelspolitikken gjennom

WTO-forhandlingene. Hvorfor ikke?

-WTO ligger ikke under mitt politiske ansvarsområde.

Men det betyr ikke at jeg ikke arbeider

for å styrke utviklingslandenes handelsvilkår.

Økt deltakelse i internasjonal handel er viktig for

å skape økonomisk vekst og bekjempe fattigdom.

Men markedsadgang er ikke nok. Mange utviklingsland

har mangelfull produksjonskapasitet,

svake institusjoner, dårlig utbygget infrastruktur

og liten erfaring og kompetanse til kunne handle

effektivt på tvers av landegrensene. Regjeringen

har lagt fram en egen handlingsplan for handelsrettet

uviklingssamarbeid. I den økte norske innsatsen

på området skal det legges vekt på å skape

åpne og forutsigbare rammer for økonomisk vekst

og handel, gjennom å bekjempe korrupsjon og

bidra til godt styresett i utviklingslandene. Vi skal

legge vekt på kvinners deltakelse i økonomisk

virksomhet, sier Solheim.

-Men på bakgrunn av utsagnet fra AU: er det et

paradoks at det er landbruksministeren som slår følge

med utenriksministeren til WTO-forhandlingene,

og ikke du?

-WTO er utenfor mitt ansvarsområde, jeg ønsker

ikke gå nærmere inn på dette.

-«De store landbrukssubsidiene er fullstendig uakseptable,

fordi de gjør de rike landene rikere, samtidig

som de fattige blir fattigere», sa Brasils president Lula

da Silva da han besøkte i Oslo i høst. Hva er din kommentar?

-Når det gjelder subsidier er hovedproblemet at

de fører til landbruksdumping fra land som USA

og EU, og jeg tror Norges mulighet til å påvirke

disse landene er svært begrenset.

-Men er det egentlig et gyldig argument, at selv om

norsk politikk er dårlig, så er det andre som er enda

dårligere, derfor trenger ikke vi gjøre noe?

-WTO er utenfor mitt ansvarsområde, jeg ønsker

ikke gå nærmere inn på dette.

-Norge kjører helt andre tariffer på videreforedlede

varer enn råvarer, samtidig som u-land kun skal få

lov til å selge oss varer som ikke er i konflikt med norske

interesser, innebærer dette at vi bidrar til å holde

fattige land nede i en råvarefelle? Er dette en neokolonial

handelspolitikk?

-WTO er utenfor mitt ansvarsområde, jeg ønsker

ikke gå nærmere inn på dette

-Men ut fra dine tanker om at alle bør oppgi litt

av sin nasjonale suverenitet for å styrke den globale

arenaen, tror jeg Lula da Silva heller vil at du skal slå

følge med utenriksministeren til WTO-forhandlingene

enn at landbruksministeren reiser. Mitt inntrykk

er at du gjerne skulle ført en annen handelspolitikk

enn den Norge fører i dag, men at landbruksministeren

her får gjennomslag for en annen tankegang?

-WTO er utenfor mitt ansvarsområde, jeg

ønsker ikke gå nærmere inn på dette, avslutter

Solheim.

---
DEL