Global kamp mot terror

Fem år etter 11. september-angrepene er det klart at Osama bin Laden har klart å samle verden i kampen mot terror.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

ANALYSE

[terrorkampen] Berlin, 24. august: «Jeg er glad for at denne formen for internasjonalt samarbeid er så suksessrik.»

Slik formulerte Tysklands utenriksminister, en fornøyd Frank-Walter Steinmeier, seg til verdenspressen for et par uker siden: Libanesisk etterretning hadde da pågrepet tre mistenkte bak det mislykkede bombeangrepet på et persontog utenfor Køln 31. juli i år.

Forrige helg ble en fjerde mistenkt arrestert, etter at Libanons militærpoliti fanget opp samtalen da han ringte hjem til Beirut. Knapt var krigsangrepene fra Israel over, før Libanon klarte å løse Tysklands terrorgåte.

Bekjempelsen av terrorisme er siden 11. september-angrepene mot USA for et halvt tiår siden blitt internasjonal, upolitisk og tverr-religiøs. Effekten av Al Qaidas terrorangrep er at verden nå står samlet mot terrorisme som aldri før.

Bagdad, 2. september: Iraks sikkerhetsrådgiver Muwaffaq al-Rubaie presenterer stolt at Al Qaidas nestleder i Irak, Hamed Jumaa al-Saeedi, er blitt arrestert i Baquoba, nord for Bagdad. Det skjer «etter en operasjon utført av irakiske sikkerhetsstyrker støttet av amerikanske tropper». Nesten samme sted ble beryktede Abu al-Zarqawi drept 7. juni.

Det er ikke bare i kontroversielle Irak at terrorbekjempelsen skjer gjennom transnasjonal etterretningskontakt. Bare noen få land som Iran, Syria og Nord-Korea står nå utenfor dette grenseoverskridende samarbeidet.

Islamabad-London, 10. august: «Vi har overvåket de mistenkte lenge i samarbeid med britisk anti-terrorpoliti», uttalte Pakistans talskvinne Tasnim Aslam. Hun forklarte hvordan 21 mistenkte i England ble fengslet fordi de planla å sprenge ti fly på vei til USA ved hjelp av gele og MP3-spillere.

Innsatsen til pakistansk politi gjorde at britene slo til før det angivelige angrepet. Så fikk president Pervez Musharraf en telefon fra George W. Bush: Bush uttalte at Pakistans rolle i kampen mot terror nå er «formidabel» og at innsatsen blir «høyt verdsatt».

Som kalde krigen

Siden terroren rammer globalt, er terrorbekjempelsen blitt mer internasjonal. Av nærmere 3000 døde etter angrepet på World Trade Center i USA var 250 utenlandske statsborgere fra et 40-talls land, inkludert Bangladesh, Israel, Sverige og Malaysia.

Både terroren og terrorkrigen viser at verden ikke står overfor en «sivilisasjonskonflikt», men en internasjonal kamp mot en global trussel. Den amerikanske statsviteren Samuel P. Huntington, som lanserte sivilisasjonsbegrepet, påpekte følgende raskt til The Washington Post etter 11. september, dog uten å bli hørt: «Terroristene representerer ikke islam… Korrekt definert er dette en kamp for sivilisasjonen.»

Ettertiden ga ham rett. Etter 11. september 2001 har 26.620 liv gått tapt i terroraksjoner verden over. 7633 av disse er drept i selvmordsaksjoner, ifølge databasen til organisasjonen The Memorial Institute for the Prevention of Terrorism (Mipt). Selv om alle medieoppslagene skulle tilsi noe annet, har terroren i liten grad rammet Europa eller USA. 331 mennesker har mistet livet i terrorangrep i Vest-Europa de siste årene. De fleste ble drept under terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004 og i London 7. juli 2005.

Mange terroraksjoner er blitt avverget, og større aksjoner kan være på vei. Men til nå er statistikken uansett påfallende: 98 prosent av alle terrorofre siden september 2001 har mistet livet utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Verst rammet er Irak, som har over 60 prosent av alle verdens, og 90 prosent av Midtøstens, terrorofre. Den med flest liv på samvittigheten er nylig myrdede al-Zarqawi og hans «Al Qaida i landet med de to elver». I tillegg er land som Egypt, Russland, Jordan, India og Indonesia blitt rammet hardt av Al Qaida-tilknyttede terrorangrep.

Slik har dagens varme terrorkrig (2001-) en parallell til den kalde krigen (1945-1989): I begge tilfeller pågår de verste slagene utenfor Vest-Europa. Samtidig er amerikanere og vest-europeere preget av frykten for Al Qaida, ikke ulikt frykten for atombomben i «etterkrigstida». Derfor bør vi sette dagens terrortrussel inn i et større globalt perspektiv.

Terror på 70-tallet

Al Qaida står i seg selv ikke for mer enn en drøy tiendedel av alle drepte i terrorangrep i disse fem årene. Den nepalske maoistgeriljaen har for eksempel stått for nærmere 500 terrordrepte de siste fem årene, omtrent som i Lords Resistance Army i Uganda. Organisasjoner som Tamiltigrene (LTTE) på Sri Lanka og «Selvforsvarsgruppen» i Colombia er ansvarlige for omtrent 100 terrordrepte hver.

Drøyt 400 organisasjoner verden over står oppført på Mipts liste over terrorutøvende grupper, som utøver organisert vold mot sivile og andre med det formål å skape frykt for å oppnå politiske mål. Og flere av dem har vært virksomme i flere tiår. Terrorisme

Fra 1968 til 1973 ble det terrordrept 132 mennesker i Vest-Europa: Da var kontinentet helt på topp som terroråsted i verden, med aktive terrorgrupper som Baader Meinhof, IRA, ETA og Japanske Røde Front. På slutten av 80-tallet ble det drept tilnærmet like mange i terroristangrep i Vest-Europa som det er blitt siden 11. september.

De siste fem årene har dermed vært mer en tilbakevending til den europeiske terrortilstanden fra 1970- og 80-tallet enn en overgang til noe vesensforskjellig nytt. Men Al Qaida-terroren synes å treffe mer vilkårlig og har et større skadepotensial enn de gamle europeiske terrororganisasjonene. Og selv i Skandinavia vokser frykten for at også de rammes, slik denne ukas arrestasjoner i Danmark er tegn.

Samtidig vokser nye terrorgrupper fram i Europas utkanter, i skjul av all oppmerksomheten rundt Al Qaida. 21. august ble det utplassert bomber på et innvandrerpreget marked øst i Moskva. Åtte mennesker med asiatisk bakgrunn ble drept. Bakmennene mistenkes å være de fremadstormende nynazistene, som i ly av den globale terroren mot majoritetsbefolkningen driver sin terrorvirksomhet mot utvalgte minoritetsgrupper.

Indonesias suksess

Men mens Russland sliter med å fange slike terrorister, har terrorrammede Indonesia tatt offensive grep. 12. oktober 2002 ble 202 mennesker drept da Al Qaida-tilknyttede Jemaah Islamiyah sprengte en bombe på Kuta Beach, Bali. Etter et halvt års etterforskning ble fire ansvarlige idømt strenge straffer. Også de skyldige for selvmordsangrepet i en restaurant på Kuta 1. oktober 2005 ble sporet opp av indonesiske myndigheter.

Den ansvarlige for å finne de skyldige for 2002-bombingen var daværende sikkerhetsminister Susilo Bambang. For to år siden ble han valgt til president i Indonesia, og nå har han satt i gang en rekke nye anti-terrortiltak, som registrering av anonyme mobiltelefonnumre.

Mobilovervåking er nemlig blitt svært sentralt i bekjempelsen av terrorisme. Et eksempel: 11. april 2002 ringte det polske Al Qaida-medlemmet Christian Ganczarski til toppsjefen Khalid Shaik Mohammeds mobil i Karachi, Pakistan. Det var bare noen få ring, men sveitsiske, amerikanske og pakistanske etterforskere klarte likevel å spore opp Mohammed ett år senere. I april 2003 brukte indonesisk og saudiarabisk politi informasjonen fra denne mobilsamtaler for å sprenge hver sin terrorcelle. Senere medfører Ganczarskis oppringing at Sveits i januar 2004 kan arrestere åtte Al Qaida-mistenkte.

Terroren er blitt global. Det preger også terrorbekjempelsen.

STJELER OPPMERKSOMHETEN: Terroraksjoner i USA og Vest-Europa dominerer overskriftene, men de står for bare en brøkdel av det totale dødstallet de siste fem årene. Heathrow flyplass i London ble lammet i august etter at pakistansk og engelsk politi avslørte et mulig angrep. Foto: Alessia Pierdomenico, Reuters/Scanpix

---
DEL

Legg igjen et svar