Taste of Cement Regi: Ziad Kalthoum Tyskland/Libanon/Syria/De forente arabiske emirater/Qatar

De glemte minners kraft


En sterk film om Beiruts bygningsarbeidere vant  på Visions du Réel i Sveits. 

Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.
Email: dieter@gmail.com
Publisert: 2017-05-18

2017-utgaven av den sveitsiske filmfestivalen Visions du Réel i byen Nyon var den siste under ledelse av Luciano Barisone. I år har festivalen nok en gang vist at den har som en av sine hovedoppgaver å gi marginaliserte mennesker, ofte hjelpeløse og overlatt til seg selv, en mulighet til å bli sett og respektert. Individer revet løs fra sitt og sine, med begrensede muligheter for kommunikasjon og sosialt velvære og ignorert av verden utenfor, blir tilbudt en internasjonal plattform der de kan få bekreftet sin eksistens. Dette året var det Ziad Kalthoums bemerkelsesverdige dokumentar Taste of Cement som vant prisen for beste dokumentar med spillefilmlengde.

Intimt og storslagent. Taste of Cement er et audiovisuelt mesterstykke som på elegant vis inkorporerer alle disse marginaliserte tilstandene. Talal Khourys kamera dveler på tause, urørlige, innadvendte, utslitte ansikter uten spor av håp. Han veksler sømløst fra meditative, detaljerte bilder til overraskende panoramaer, som i åpningsscenen der et lite utsnitt fra et steinbrudd åpnes opp til et storslagent utsyn over byen Beirut.

Lydsporet byr på en sublim blanding av lyd og stillhet. Ofte helt løsrevet fra det visuelle, refererer lyden gjerne til en diger anleggsplass der Beiruts høyeste skyskraper er under bygging.

På den ene siden symboliserer denne byggeprosessen motstand og viljen til å vende tilbake til normalitet og velstand. På den andre siden representerer den, i metaforisk forstand, den pågående ødeleggelsen av regionen. I en av de audiovisuelle scenene som gjør størst inntrykk, kombinerer filmen de komplekse lydene og bevegelsene i byggearbeidet som foregår i svimlende høyde, med opptak av en missiltank som raser gjennom og over en fullstendig tilintetgjort by ett eller annet sted i Syria. Larmen fra arbeidernes tunge maskiner, kanondrønnene fra tanksene og den øredøvende industristøyen er alle deler av den samme destruktive prosessen.

Syriske arbeidere. Av og til hører vi den rolige stemmen til en forteller som leverer finstemte allegoriske og metaforiske kommentarer. I begynnelsen av filmen snakker han om sitt første møte med havet og utvidelsen av bevisstheten sin, selv om det bare skjedde i form av et maleri som hans far, også en bygningsarbeider, hadde fått med seg fra en by i …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)