Glemselens funksjon

The Tale er en selvbiografisk og ambivalent fortelling om overgrep og påfølgende traumer, basert på regissør Jennifer Fox’ egne opplevelser som barn. 

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.

The Tale

Jennifer Fox

USA

«Fortell om din første seksuelle opplevelse!» Spørsmålet stilles til en ung studine foran en fullsatt sal. Famlende forsøker den unge, keitete jenta å beskrive den gode følelsen – uten å bruke ordet «orgasme». «Er du ikke i stand til å snakke om sex, kan du heller ikke forvente å lage en bra dokumentar!»

Vi er vitner til at medieprofessor Jennifer Fox får røsket opp i forestillingen om seg selv og sitt lykkelige minne om egen seksuell debut. Den nådeløse aggressiviteten i scenen vekker ubehag. Skuespiller Laura Dern fremstår med intensitet, dybde og troverdighet som aldri før – regissøren har valgt riktig skuespiller til å bære sin selvbiografiske historie.

Karakteren bærer også regissørens eget navn, for å hindre tvil om autentisiteten til denne komplekse historien. Den er godt fortalt, men det er allikevel noe som skurrer: Skyldes dette at regissør Jennifer Fox selv sliter med å minnes? I filmen bruker hun dette som et spennende grep: Hovedrollens minner glipper – fortidens overgrep er gjemt bak et slør av beskyttelsesmekanismer, og jakten på sannheten møter uventet motstand – fra henne selv. Hva er det som er mer dyrebart og neppe overlever sannhetens lys? Vegringen hennes skjuler noe komplekst og tabubelagt. Dramaturgien i filmen er bygget rundt disse motpolene, og The Tale reflekterer over de historiene vi forteller for å beskytte oss selv. Men er regissøren klar for å gi slipp på beskyttelsen?

Grenseoverskridelser

Oslo Pix syder av liv i festivalgaten, som for anledningen er omgjort til en fargerik strandbar med sand og foodtrucks. Inne i en mørk og sval kinosal viser Jennifer Fox sin selvbiografiske film. Hun har kommet fra USA for å dele tanker om prosessen og filmen på bransjeseminaret i Oslo. Men jeg vegrer meg for å oppleve filmberetningen hennes sammen med mange fremmede. Temaet er vanskelig. Grenser er overskredet. Et barns seksualitet er tuklet med.

Historien er godt fortalt, men plottet har mangler.

Regissøren har klokelig valgt en uvanlig distribusjon. En av de store strømmeselskapene, HBO, finansierer filmen og sørger for at publikum har mulighet til å se filmen i ro og mak for seg selv, med mulighet til å stoppe hvis den blir for skremmende.

Filmen er vond, men ikke på den måten jeg hadde trodd. Regissørens håndtering av egen historie utfordrer. Først innenfor hjemmets fire vegger makter jeg å ta inn denne opprivende, modige og ærlige beretningen.

Har regissøren lov til å starte med en opphøyd glorifisering av dem som manipulerte henne til å tro at grenseoverskridelsene var hennes eget valg? Unge Jennifer nekter å være et offer; voksne Jennifer gjør det samme. Begge avviser sine nærmeste, dras med full kraft mot det smertefulle og skadelige. «Jeg velger mitt liv selv,» sier unge Jennifer. Barnet er ikke enig med den voksne kvinnen, som forsøker å få klarhet i minnene som glir unna.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.