Bestill sommerutgaven her

Glasglow – gnisten i Parisavtalen

Paal Frisvold
Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
KLIMA: I fattige kullintensive lands perspektiv: Hvorfor skulle ikke de rike la være å selge olje og gass – og la de fattige fortsette å brenne kull? Blir nå demokratiets sendrektighet blir skyld i jordens undergang?

COP-26, eller Conference of the Parties, det vil si konferansen for partene til klimaavtale 26, er med sine 30 000 deltakere fra myndigheter, industri, forskning og sivilsamfunn fra 200 land en av verdens største demokratiske øvelser. Med streng sikkerhetskontroll og koronatesting for å slippe inn på det store konferansesenteret ble det køer ved kaia midt i Glasgow – der skipsverftene en gang lå. Lange køer. Riktignok bare noen timer hver dag – lite i forhold til København-møtet i 2009, hvor mange sto tolv timer i minusgrader for å komme inn på Bella-senteret.

I to intense uker ble det ikke bare forhandlet og demonstrert, men også holdt tusentalls seminarer og workshops om løsningene verden har til disposisjon for å få ned klimagassutslippene – som vil gjøre det ganske så enkelt å avslutte den fossile tidsalderen. Men den gang ei.

De fleste er enige om at årets Klima-Mekka endte i en skjør avtale. Verden er ennå langt fra å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader innen utgangen av århundret.

Selv om COP-møtene er en glimrende demonstrasjon av det vakreste ved en global demokratisk øvelse, kan man samtidig spørre seg om hvert lands rett til å nedlegge veto, eller trenere, kverulere eller blokkere, et bevis på at demokratiets sendrektighet . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Et kollektivt minne av oppvekst

ROM Ved siden av vår storproduserende billedkultur har Iris Maria Tusa en fotografibok av de sjeldne om romfolk – her ser vi hvordan barndommen former oss, og senere former vi vårt bilde av barndommen.

Sigøynerterapi

ROM : Fotografen Harald Medbøes metode ligger mellom motiv og objektiv.

En neutralitetsfælde

SYRIA: Carsten Wieland afdækker en lang række fejltrin i de vestlige donorlandes håndtering af den humanitære krise under den syriske borgerkrig. Han omtaler også hvordan oprørsstyrker bevidst har udsultet lokalbefolkninger for at tiltrække sig nødhjælp: Etiopien, Somalia, Sydsudan, Liberia, Sierra Leone og Rwanda.

Å stanse plastforsøpling

ØKOLOGI: Plast vil i fremtiden være den største driveren for fortsatt oljeetterspørsel – med nærmere halvparten av global oljeetterspørsel innen 2050.

Biologiske våpenlaboratorier i Ukraina?

UKRAINA: Russerne har nå lagt frem et stort antall dokumenter som viser eksakt hvilke bakterier og virus som er blitt utviklet, og hvilke spredningsmekanismer man ville benytte seg av. Ukraina eksperimenterte med insekter og droner til spredning av forskjellige sykdommer.

Ofrene for Sicilia-mafiaen

FALCONE: Få dager etter at Italia markerte at det er 30 år siden massakrene på dommer Giovanni Falcone og hans følge samt dommerfullmektig Paolo Borsellino, kommer den italienske forfatteren Roberto Saviano med en roman om saken.

Å tenke på planeten

ØKOLOGI: Med planeten som forankringspunkt belyses her varierte temaer – vekst og ikke-vekst, antropocen og vår naturforståelse, vippepunkter, katastrofer og mulige fremtider, geoingeniørkunst, fabeldyr og biopolitikk.

Samfunn som prioriterer omsorg

OMSORG: Hvis du tror lesning av britiske 1800-tallsromaner ikke har mye å bidra med i dagens politiske situasjon, tar du feil. Talia Schaffer viser hvordan vår tenkning rundt omsorg, hjelp og helsearbeid eksisterte allerede midt i viktoriatiden.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.