Gjør noe, da!

I oppveksten min hadde vi en lærebok i livreddende førstehjelp i bokhyllen hjemme. Boken bar tittelen «Gjør noe, da!»

Ofte stiller jeg meg selv spørsmålet: «Hvorfor gjør vi ikke mer?» Når vi kommer til midten av inneværende århundre, kan vi forvente 350 millioner innbyggere i storbyer som årlig rammes av dødelige hetebølger. Grønlandsisen vil være forbi vippepunktet og smelte vekk. Dette vil også være tilfellet dersom vi faktisk når togradersmålet i Parisavtalen.
Togradersmålet ble satt for å ha noe å gå på dersom vi ikke skulle klare 1,5-gradersmålet, hvilket vi kun har et ettsifret antall år på å gjøre. Med dagens tiltak er det mer sannsynlig at vi havner på minst fire grader. Den europeiske sommeren i 2003 ødela tilsvarende 12 milliarder dollar i jordbruket og brente opp skog for enda større summer. Storelvene Po, Rhinen og Loire skrumpet inn til små bekker, som førte til at mellom 22 000 og 35 000 mennesker mistet livet. Hvis vi ikke når målene vi har satt oss, mener Verdensbanken at slike scenarier vil bli den nye normalen.
Vi har hatt tilgang på informasjon om dette lenge, men åpenbart gjør vi fortsatt ikke nok. Vi gjemmer oss bak alle andres feil fremfor å ta tak i våre egne svakheter. «Det er Kina som er den store klimasynderen,» eller: «Det spiller ingen rolle hva jeg gjør i lille Norge når Trump ikke bryr seg om klima.» Det finnes mange unnskyldninger, men ofte er de enkle å gjennomskue som manglende vilje. Norge har større klimagassutslipp per innbygger enn Kina, og har i praksis ført en petroleumspolitikk på linje med Trump retorikk. Dette fører til gigantiske utslipp. Tittelen på den gamle førstehjelpsboken blir igjen relevant: Gjør noe, da!

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here