Det gjenstår ett filosofisk spørsmål

– og svaret vil avgjøre klodens videre liv.

© Skulptur av Anish Kapoor. FOTO: Adym5855 / Flickr Creative Commons

Vitenskapens oppgave er å avdekke det faktiske i verden og beskrive det. Med kontrollerte, avgrensede og etterprøvbare eksperimenter finner vitenskapen ut av hvor mye noe veier, hva slags egenskaper et molekyl har, hvordan elektrisitet fungerer, hvordan et plantet gen virker i en fremmed organisme og så videre. Jo mer komplekse systemer vitenskapen undersøker, desto mer usikker blir den. Det ligger i sakens natur, vitenskapen er avhengig av stabile, oversiktlige og etterprøvbare forhold, slik at eksperimentet skal kunne gjentas og verifiseres.

Kravet til metode gjør dessverre vitenskapen begrenset. Med livet selv, med biotopen jorden, kan det ikke foretas forsøk som kan gjentas, etterprøves og kontrolleres. Livet i biosfæren – evolusjonen – utvikler seg irreversibelt, vi er selv en del av det, og kan av den grunn heller aldri helt gripe det; det vil alltid dukke opp noe ukjent, en annen, helt uforutsett hendelse. Vi er selv en slik hendelse.

Biosfæren består av alt som finnes av organisk og anorganisk liv på jorden, inkludert virkningene av vitenskapene våre og vår egen eksplosive vekst. Den er en intrikat sammensatt helhet hvor alt utvikler seg i gjensidig påvirkning. Når livet unndrar seg vitenskapen, når det ikke kan gripes av den, er det fordi vitenskapen er en underordnet del av klodens liv.

Til å gripe livet selv har vi bare fortellingen, filosofien. Med filosofien forsøker mennesket å bestemme hva som er den riktige oppfattelsen av verden, hvordan verden skal forstås og hva som skal gjelde i den; hvordan vi skal leve i og med biosfæren, slik vi forstår den. Filosofene lager utkast til beskrivelser av biotopen vi bebor og forslag til levemåter på den, til hvordan vi skal leve med og innenfor denne, vår verden.

Beskrivelsene, verdensbildene våre, endrer seg hele tiden. Lenge erfarte vi at absolutt alt hadde liv og sjel. Platon, som lengtet etter stabilitet, mente at verden var et ufullkomment avtrykk av en ideell, usynlig verden. De kristne lot en evig, allmektig Gud skape verden – og lykken. Mens det moderne mennesket erstattet Gud med individet og drømmen om lykke med evig vekst.

De siste hundre årene har filosofien mer og mer rettet seg mot den faktiske verden og fenomenene i den. Den har koplet seg tettere opp til hvordan virkeligheten er. Filosofene har prøvd å gi helt slipp på luftige ideer for best mulig å beskrive verden slik den fremtrer, som sanset og erfart. Vitenskapens faktabaserte realitetsorientering har spilt en avgjørende rolle i denne utviklingen.

Vi vet i dag det meste om oss selv og om livet på jorden. Selv livets tilfeldige tilblivelse forstår vi. Vi spekulerer ikke lenger på årsakene til at vi er her, vi stiller ikke lenger de store spørsmålene. De metafysiske ideene har «flatet ut». Filosofene har med basis i vitenskapen gått over til å lage beskrivelser av verden slik den er, og hvordan vi best kan leve i den. Mange mener at filosofien slik sett er på vei mot sin egen avslutning.

Ett siste filosofisk spørsmål gjenstår likevel å svare på før vi kan avvikle filosofien for godt og konsentrere oss om livspraksiser. Svaret på dette siste spørsmålet – om det kan besvares – vil styre vår forståelse av hva som er og hva som ikke er, hva som skal gjelde og hva som ikke skal gjelde: hvordan vi skal leve.

Hvordan går mennesket fra den voldelige drømmen om suverenitet og uendelighet til å leve med sin egen og biotopens endelighet? 

Når spørsmålet først er kommet opp til overflaten de siste femti-seksti årene, skyldes det to ting: fremveksten av teknologier som gjør det mulig å utnytte biotopen mer enn den tåler og å begå massemord – mennesket har allerede irreversibelt endret klodens geologiske og biologiske fremtid. Og i forlengelse av dette: ny forståelse av – ny innsikt i – menneskets utryddelser av folkegrupper, dyrearter og natur. Vi vet nå hva det handler om, det åpenbare er blitt åpenbart. Kloden er et begrenset sted med begrensede ressurser, og det ene mennesket er ikke mer verdt enn det andre, den ene folkegruppen har ikke mer rett enn den andre til å leve. Vi kan ikke lenger, som vi har gjort frem til nå, rettferdiggjøre utslettelse og drap på andre mennesker, andre arter. Vi har fått et problem.

På kort tid har homo sapiens blitt 7 milliarder individer, vi har spredt oss overalt. Først nå ser vi den massive volden vi som art direkte og strukturelt har utøvd og utøver. Det er ingen steder å dra for dem som vil begynne på nytt igjen. Alt er opptatt. Det er verdifullt liv alle steder.

For første gang i historien stilles spørsmålet om volden i biosfæren i sin fulle bredde. Spørsmålet har tidligere vært reist på individnivå: Buddha svarte på voldens problem med å avvikle begjæret og la verden flyte fritt gjennom det begjærløse mennesket; Kristus svarte med å elske de utstøtte og å snu det andre kinnet til når slagene kom. Men volden som biotopens problem har ikke vært stilt før nå.

Det ene filosofiske spørsmålet som gjenstår er følgende: Hvordan kan to ulike organismer, to ulike arter eller grupper komme sammen uten at den ene radikalt endres eller utraderes av den andre; hvordan kan jeg leve uten å utelukke, drepe, annet verdifullt liv? Hvordan blir jeg meg uten å utelukke deg, ditt liv og dine ideer? Hvordan kan min kultur fortsette uten å destruere andre små eller store kulturer? Med andre ord: Hvordan skaper vi rettferdighet?

Når den jødiske marxisten Walter Benjamin i mellomkrigstiden studerte den tyske nazisten og juristen Carl Schmitts skrifter, var det for å forstå voldens natur og rolle i verden. Schmitt mente at det alltid ville være en person – suverenen – som løser krisen ved å beslutte over volden. Benjamin svarte med at det kun er med den bredt folkelig baserte generalstreiken at den voldelige staten på fredelig vis kan avvikles og voldens logikk endres.

Må vi igjen gi naturen et eget «sjelelig» liv for på ny å komme i respektfull dialog? Eller må vi gjeninnføre det hellige for å bli forstandige?

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here