Gjenreis libanesisk suverenitet, uavhengighet og demokrati!

Det er å håpe at drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, kan føre hårdt tiltrengte forandringer i libanesisk politikk. Drapet har ført til sterke anti-syriske stemninger blant store deler av befolkningen, og selv om opposisjonen nå er svekket på grunn av Hariris død, er den mer samlet og om mulig enda mer oppsatt på […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er å håpe at drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, kan føre hårdt tiltrengte forandringer i libanesisk politikk. Drapet har ført til sterke anti-syriske stemninger blant store deler av befolkningen, og selv om opposisjonen nå er svekket på grunn av Hariris død, er den mer samlet og om mulig enda mer oppsatt på at nå må de syriske okkupantene ut av Libanon. Opposisjonen krever uttrekning av de syriske styrkene før parlamentsvalget i mai, et valg som i praksis lett kan bli en folkeavstemning for eller imot fortsatt syrisk militær tilstedeværelse i Libanon, en tilstedeværelse som har ført til syrisk dominans og lydriketilstander.

Mens det har kommet klar tale fra både EU og USA, så har norske myndigheter så vidt jeg har registrert, forholdt seg tause. I lys av blant annet statsministerens siste rundreise i Israel og de palestinske områdene er dette etter mitt skjønn mer enn underlig. Og det er all grunn til å spørre om Norge har noen Libanon-politikk basert på at Libanon er en selvstendig stat med blant annet medlemskap i FN og ikke et syrisk lydrike, en syrisk provins med en proforma-president og -regjering.

Skal en gjenreise en selvstendig, uavhengig libanesisk stat og stable på beina et levedyktig demokrati, kreves det at

  • de syriske styrkene forlater Libanon uten betingelser,
  • de syriske fremmedarbeiderne repatrieres i ordnede og verdige former,
  • det opprettes fulle diplomatiske forbindelser mellom Syria og Libanon,
  • det dannes en libanesisk samlingsregjering som organiserer frie valg under internasjonal observasjon,
  • alle politiske fanger i Libanon samt i syriske fengsler frigis umiddelbart, og at alle libanesere i eksil kan få komme tilbake uten betingelser,
  • alle militser oppløses og avvæpnes,
  • den libanesiske hæren utplasseres langs grensen i sør mot Israel.
  • FN-styrkene omgrupperes.

Svært mange libanesere, også sentrale politiker som tidligere har vært Syrias venner, mener nå at nok er nok, at tiden er overmoden for at syrerne – sivile som militære – drar. For Syria finnes det nå bare en mulighet i Libanon, nemlig ut. Å tviholde på sitt militære – og sivile – nærvær lenger, vil kun føre til at et vil flyte mer libanesisk blod, til flere attentater som igjen kan føre til motaksjoner. Ingen – verken i Libanon eller i regionen – er tjent med en ny libanesisk borgerkrig som lett kan føre til at konflikten internasjonaliseres. Derfor er også Norges stemme viktig!

---
DEL

Legg igjen et svar