Gjenoppbyggingen må starte lokalt

Gjenoppbyggingen av det flodbølgerammede omårdet går utelukkende gjennom de lokale myndigheter og befolkningen. De vet hva som må til for å bygge opp samfunnet på nytt, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kirkens Nødhjelp er sammen med sine søsterorganisasjoner over hele verden en av de organisasjonene som ved siden av Røde Kors har mest omfattende erfaringer med nødhjelpsarbeide etter store naturkatastrofer.

– Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia er den første globale naturkatastrofen. Det betyr at katastrofen gir oss og andre organisasjoner nye utfordringer å forholde oss til, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Organisasjonen som Kirkens Nødhjelp har bygget opp gjennom mer enn 50 år er bygget opp med formål å kunne takle det som vi har sett i Sørøst-Asia.

– Vi har lang erfaring med katastrofer, og flodbølgekatastrofen er som slik ikke annerledes enn mye annet vi er involvert i. Den er ikke ekstraordinær i det arbeidet vi er opptatt av i hverdagen, sier Sommerfeldt.

For Kirkens Nødhjelp vil flodbølgekatastrofen ikke bli den mest ressurskrevende operasjonen i 2005. Kirkens Nødhjelp skal lede verdens kirkers innsats i Darfur i Sudan. Det er første gang både den protestantiske, ortodokse og katolske kirke går sammen om en stor internasjonal hjelpeoperasjon.

– Som såkalt «Lead Agency» vil Kirkens Nødhjelp lede og koordinere operasjonen fra sitt kontor i den sudanske hovedstanden Khartoum. Vår stedlige representant i Sudan, Anne Lise Fossland, skal være øverste leder av operasjonen. Det er første gangen Kirkens Nødhjelp har vært koordinator for en så omfattende hjelpeaksjon. Aksjonen i Sudan vil være vår mest ressurs- og tidkrevende operasjonen i 2005, sier Atle Sommerfeldt.

Troverdighet viktig

Informasjon er viktig i en innsamlingsaksjon, og Atle Sommerfeldt sier at de ønsker å få ut all viktig informsjon så fort som mulig.

– Det er vanskelig å få et fullstendig oversikt over et katastrofeområde raskt. Men vi vet av erfaring at det skjer en del saker som en bør få stoppet raskest mulig. Vi vet at menneskehandlere raskt dukker opp, og vi vet at det ofte pågår overgrep mot både barn og voksne i flyktningeleirene etter store katastrofer. I forbindelse med flodbølgekatastrofen var det viktig for oss å informere om at menneksehandlere høyst sannsynlig vil forsøke å ta med seg personer fra leirene, sier Atle Sommerfeldt.

– Vår informasjon skal bygge på det vi vet og det vi ser. Men vi vet også at menneskehandlere opererer i de fleste større katastrofeområdene. Derfor bør ikke minst våre folk og andre hjelpearbeidere i Sørøst-Asia være oppmerksomme på at det kan dukke opp slike saker. Menneskehandel og traficking er dessverre noe vi ofte ser, og vi mener at det er viktig å informere om at det skjer og kan komme til å skje. Vi får inn mange meldinger om hva som skjer. En del av det er rykter som ikke kan bekreftes, og vi jobber med å få luket ut de ryktene som det ikke er hold i.

Ingen overdramatisering

På spørsmål om når en innsamlingsaksjon har fått inn midler nok, sier Sommerfeldt at katastrofen i det flodbølgerammede området er veldig stort.

– Vi vet ikke nok om hvor stort behovet er, men etter den første perioden med å redde liv og få folk i sikkerhet kan gjenoppbyggingen starte. I deler av Indonesia er en fremdeles i den første fasen, mens Thailand, Sri Lanka og India har fått situasjonen mer under kontroll og kan begynne å se fremover. Og det blir en lang og tung gjenoppbygging som vil kreve store ressurser både av økonomiske og menneskelige.

Atle Sommerfeldt sier at situasjonen ikke er avklart i regionen enda. Dødstallene stiger daglig, og så sent som på mandag ble de oppjustert med 50.000 døde.

– Vi skal ikke overdramatisere en katastrofe. I flodbølgekatastrofen og særlig i mange av de andre katastrofene har det ikke vært nødvendig å overdramatisere. Situasjonen er så vanskelig og dramatisk at virkeligheten er ille nok. Det problemet vi ofte opplever er at folk i andre deler av verden ikke blir informert skikkelig om det som skjer.

De lokale vet best

Kirkens Nødhjelp har i mange år jobbet for å få fokus satt mer på kunnskapen til de lokale kreftene når områder skal bygges opp igjen.

– De første som hjelper ofre for naturkatastrofer er alltid lokal befolkningen og de organisasjoner de er vant til å støtte seg til i kriser. Men samtidig vil deres ressurser både materielt og faglig være begrenset og derfor er det også nødvendig å tilføre ekstern hjelp. Behovet for rent vann, midlertidig husly, matrasjoner og helsetilbud vil være nødvendig å tilføre. Når katastrofene er store, inkluderer dette også internasjonale ressurser. Men dersom den internasjonale innsatsen ikke bygger på og forsterker den lokale innsatsen, blir innsatsen dyr, lite effektiv og i verste fall skadelig, sier Sommerfeldt.

Han understreker at det er svært viktig å foreta presise beskrivelser av behovet folk og lokalsamfunnet har.

– Like viktig som en kartlegging av behov, er det å kartlegge hvilke ressurser som finnes lokalt. Det dreier seg om materielle ressurser som klær og mat og byggevarer, men også om menneskelige ressurser. India, Sri Lanka og Indonesia og Thailand har en høyt utdannet befolkning og det finnes mye kompetanse som er langt mer effektiv enn internasjonalt personell.

Lokal kunnskap

Atle Sommerfeldt sier at den linjen Kirkens Nødhjelp har kjempet for i mange år, å bygge gjenoppbyggingen mer på den lokale kunnskapen endelig ser ut til å få en bredere aksept. Både Røde Kors og til dels FN har begynt å fokusere mer på den lokale kunnskapen når de skal få i gang gjenoppbyggingen av et katastroferammet område.

– I samfunn med åpen konflikt – som i Sri Lanka og Indonesia – må hjelpen distribueres av aktører som aksepteres og på en måte som er nøye gjennomtenkt slik at den ikke forsterker konflikten. Hjelpen må også hele tiden være bevisst sin funksjon i forhold til motsetninger i lokal samfunnet mellom rike og fattige og mellom kvinner og menn, også mellom ulike religiøse og etniske grupperinger i lokalsamfunnet. Og ikke minst er det viktig å sikre at ikke nye konflikter oppstår mellom dem som mottar hjelp fordi de var rammet av katastrofen, og naboer som ikke ble rammet og derfor ikke mottar hjelp, men er like fattige.

---
DEL

Legg igjen et svar