Gjenfødelse av en «tapt» spansk klassiker

Et indirekte, men avslørende portrett av Spania i en smertefull overgangsperiode.

Young er fast kritiker for Modern Times Review

The Disenchantment (El desencanto)

Jaime Chávarri

Spania

For mange av dem som besøkte Rotterdam-festivalen i år, var det friskeste og mest vitale funnet en over førti år gammel film. For mens Jaime Chávarris The Disenchantment (El desencanto, 1976) er legendarisk blant spanske film-elskere, har den av en eller annen mystisk grunn aldri vunnet særlig internasjonal berømmelse. Dette kan godt endre seg, etter pubikums varme mottakelse under visningen av filmen – via spøkelsesaktig, monokrom 35mm – i det eklektiske sideprogrammet «History of Shadows», kuratert av Gerwin Tamsma, som undersøkte hvordan film behandler fortiden.

I The Disenchantment blir de gjennomborende, personlige erfaringene til en ganske uvanlig familie brukt som et prisme for å utforske – på en bedragersk beskjeden måte – et bredt spekter av psykologiske og politiske forhold. I løpet av to år intervjuet Chávarri den noen og seksti år gamle Felicidad Blanc, enken etter den høyt aktede poeten Leopoldo Panero (1909–1962), og hennes tre voksne sønner i og omkring deres smakfulle rikmannshjem.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.