Gjeldslette for utvikling

Gjeldsbevegelsen mener at gjelden bør slettes nå! Det ville muligens være god symbolpolitikk. Som utviklingsminister mener jeg imidlertid det blir for lettvint.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sist søndag, den 16. mai, var Verdens gjeldslettedag (World Debt Day). Da ble Regjeringens nye Handlingsplan om gjeldslette for utvikling lagt frem. Handlingsplanen er en oppdatering og videreutvikling av en tidligere gjeldsplan, som jeg hadde gleden av å legge fram i 1998.

Norge var det første land i verden som tok til orde for å slette 100 prosent av de fattigste landenes stat-til-stat gjeld. Den jobben er vi nå godt i gang med å gjennomføre. Siden 1998 har vi slettet til sammen 1,6 milliarder kroner overfor de utviklingsland som har gjeld til Norge. Tanzania og Benin har fått ettergitt all gjeld. Senegal, Sierra Leone, D.R. Kongo, Gambia og Ghana får løpende ettergitt hver krone og dollar som forfaller til betaling. Så snart disse og et fåtall andre land har gjennomført et sett av omforente økonomiske reformer, vil de få slettet all restgjeld til Norge. Senegal oppfylte vilkårene så sent som i slutten av april, og vil få slettet over 230 mill kroner.

I Handlingsplan om gjeldslette for utvikling går Regjeringen nye veier. Det legges opp til raskere og dypere gjeldslette for land som kommer ut av krig og konflikt. Det ville gi lite mening dersom slike land, som normalt vil få store bistandsoverføringer fra giverlandene, samtidig skulle måtte bruke sårt tiltrengte midler til å betale på gammel gjeld til de samme landene. Dette vil være «å gi med den ene hånden og ta med den andre». Slikt kan vi ikke være bekjent av. Norge vil derfor ikke kreve inn fem øre fra for eksempel Sudan og Liberia, hvis og når det blir fred og et minstemål av orden på styresettet i disse landene. Selve gjeldsettergivelsen vil ikke skje der og da, men vil bli holdt tilbake, inntil myndighetene har gjort seg fortjent til den gjennom fattigdomsreduserende reformpolitikk.

Nytt er det også at vi nå prioriterer bilateral gjeldslette for land som ikke omfattes av HIPC-initiativet (HIPC = Heavily Indepted Poor Countries. red.anm.). Disse mellominntektslandene har tidligere vært i en skvis – De har vært ansett som «for rike» til å få gjeldsettergivelse, samtidig som de har hatt uomtvistelige gjeldsproblemer og betydelig fattigdom. Norge støtter at også slike land om nødvendig kan få slettet deler av sin gjeld, og har aktivt medvirket til at dette nå er omforent politikk kreditorlandene imellom. Det gjenstår å se hvordan dette vil avtegne seg i praktisk gjeldspolitikk. Et internasjonalt gjeldspolitisk tabu er imidlertid opphevet.

Som ledd i denne nyorienteringen ønsker Regjeringen nå å gjennomføre såkalte «gjeldsbytter» (swaps) med Pakistan, Vietnam og igangsette slike forhandlinger med Ecuador. Gjeldsbyttene vil innebære at gjeld ettergis mot at landene selv forplikter seg til å gjennomføre utviklingsfremmende og fattigdomsbekjempende tiltak, finansiert med de midlene som ellers skulle ha vært betalt til Norge. Vi vil forutsette at gjeldsbyttene gjennomføres i partnerskap med andre kreditorer eller multilaterale utviklingsbanker. Har utviklingsbankene allerede gode programmer som landene selv ønsker mer midler til, er det ingen grunn til at Norge skal «finne opp hjulet» på nytt.

I internasjonale gjeldsletteoperasjoner er samordningen og byrdefordelingen mellom ulike kreditorgrupper en vedvarende utfordring. Det internasjonale valutafondet (IMF) foreslo for en tid tilbake å opprette en såkalt Sovereign Debt Restructuring Mechanism (SDRM), der offentlig og privat gjeld ville ha blitt behandlet i ett og samme rammeverk. Dessverre strandet dette forslaget i 2003. Norge støtter nå en gjenopptatt og utvidet dialog om dette, basert på et opprinnelig forslag fra FNs generalsekretær, Kofi Annan.

Det er vår klare ambisjon å slette all gjeld som de fattigste landene fremdeles har til Norge – omlag 1,4 mrd kroner. Gjeldsbevegelsen mener dette går for sent, at gjelden bør slettes nå! Det ville muligens være god symbolpolitikk å legge joggeskoprodusenten Nikes slagord «Just do it» til grunn for gjeldspolitikken. Som utviklingsminister er jeg imidlertid fint lite interessert i den slags lettvinteri. Mitt hovedmål – og mitt ansvar – er å sørge for at Norge fører en best mulig utviklingspolitikk. Der målet for bistandspolitikken generelt er å få mest mulig utvikling og fattigdomsbekjempelse for hver krone som gis, er målet for gjeldspolitikken mer spesielt å få mest mulig utvikling og fattigdomsbekjempelse igjen for hver krone som ettergis. Gjeldsletten, som bistanden for øvrig, er derfor knyttet til den hovedbetingelsen at u-landene selv tar sin egen fattigdomsbekjempelse på alvor og fører en økonomisk og sosial politikk deretter.

I Norge som i andre land har vi i den senere tid hatt en debatt om «illegitim gjeld» eller «diktatorgjeld». Debatten risset opp tenkbare nye kriterier for gjeldssletting (og noen utenkelige). Omsetting av disse ideer til praktisk politikk er imidlertid en stor og vanskelig utfordring. Norge vil støtte en eventuell internasjonal utredning av dette spørsmålet, såfremt alle relevante aktører bringes ombord og det arbeides mot praktisk gjennomførbare anbefalinger. Vi må imidlertid vokte oss vel, slik at debatten om eventuelle mekanismer for sletting av «diktatorgjeld» ikke tar oppmerksomheten bort fra de gjeldslettemekanismer som tross alt fungerer i dag, særlig HIPC-initiativet. Det er og blir bedre med én fugl i hånden enn ti på taket.

Norsk gjeldspolitikk har bred støtte i Stortinget. Det er jeg glad for. Det er også viktig at gjeldsdebatten har solid folkelig forankring. Det er derfor gledelig at gjeldsdebatten er noe som engasjerer mange mennesker, i Norge som i mange andre land verden over. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at gjeldsbevegelsen ute og hjemme har vært med på å påvirke gjeldspolitikken i en retning som har vært gunstig for utviklingslandene. Internasjonalt har Jubilee-bevegelsen gjort en stor og fortjenstfull innsats. I Norge har paraplyorganisasjonen Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) markert seg som en viktig premissleverandør.

I mangt og mye bekrefter Handlingsplanen de føringer og prioriteringer som ble lagt for seks år siden. Vi vil fortsatt prioritere de fattigste landene først. Slettingen vil bli gjennomført slik at den kun kommer landene selv, og ikke andre kreditorer, til gode. Vi vil fortsatt holde oss til internasjonale spilleregler og vi vil videreføre våre betydelige bidrag til internasjonale gjeldslettemekanismer, blant annet for sletting av gjeld til Verdensbanken og private kreditorer.

Når Regjeringen nå tar nye tak for å slette u-landenes gjeld til Norge, håper jeg på et fortsatt godt samarbeid med gjeldsbevegelsen, ikke som heiagjeng og klakører, men som støttespillere når vi er enige og som konstruktive kritikere når det trengs. Og om dere ikke er fornøyd med tempoet i norsk gjeldssletting, gi oss da i hvert i fall kredit for dette: Når Norge sletter gjeld, gjør vi det uten å belaste bistandsbudsjettet med en eneste krone. Dette står Regjeringen sammen om. Dette støtter et samlet Storting. Og dette er Norge, så vidt vi vet, alene om. På Verdens gjeldslettedag er dette noe å være stolt av!

---
DEL

Legg igjen et svar